Giftgass i første verdenskrig

Et giftgassangrep under første verdenskrig, hvor man benytter gasstanker og vindretningen til å forgifte fienden.

Tyskerne angriper med giftgass.

Bruken av giftgass i første verdenskrig var en stor oppdagelse innenfor militærets historie. Giftgassen varierte fra kjemikalier som tåregass og den noe farligere sennepsgassen, til dødelige typer som fosgen og klor. Den kjemiske krigføringen utgjorde en stor del av første verdenskrig. Det var imidlertid begrenset hvor mange som faktisk døde av gassangrep og forgiftning, kun 4 % av alle de falne i kamp døde på grunn av giftgass. Den forholdsvis lave prosentandelen skyldtes at man utviklet effektive mottrekk og forholdsregler ved gassangrep. I de siste delene av krigen ble bruken av gass større, mens dens effektivitet ble redusert fordi man ble flinkere til å forsvare seg imot den og at det ofte ble fatale resultater for egne soldater da vindretningen ofte kunne snu.

Den omfangsrike bruken av kjemiske gasser bidro til at første verdenskrig av mange ble oppfattet som «kjemikerens krig».

Se også

• Våpenteknologi under første verdenskrig

Kilder

• «Understanding chemical warfare in the First World War» (engelsk)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.