utviklingshemming

Fordi utviklingshemming er et flertydig begrep er det vanskelig å anslå forekomst av utviklingshemming i Norge i dag. Ut fra Verdens helseorganisasjons vurderinger er forekomsten mellom 1 og 3 prosent av befolkningen, noe som vil gi et tall mellom 50 000 og 150 000 mennesker med utviklingshemming i den norske befolkningen.

Helsedirektoratet registrerer antall personer med diagnosen «psykisk utviklingshemming» basert på hvor mange personer over 16 år som får omsorgstjenester fra kommunen, basert på denne diagnosen. I 2010 fikk 21 000 personer omsorgstjenester fra kommunen på dette grunnlaget.

Utviklingshemming kan skyldes arvelige anlegg, et ekstra kromosom, som ved Downs syndrom, stoffskiftesykdommer, infeksjoner og sykdommer som røde hunder under svangerskapet eller fødselsskader ved for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Etter fødselen kan skader i forbindelse med sykdommer som hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller skader ved ulykker være årsak til utviklingshemming.

Utvikling i levealder for personer med utviklingshemming gir et godt bilde av endringer i levekår for denne gruppen. Mens gjennomsnittlig levealder i Norge i 1982 var 35 år, var den i 2014 kommet opp i 60 år. I likhet med andre befolkningsgrupper har mulighetene for opplæring og utdanning vært viktige for bedre levekår og livsutfoldelse for personer med utviklingshemming.

Siden 1976 har kommunene ansvar for at alle barn og unge, også utviklingshemmede, får likeverdig opplæring innenfor rammen av inkluderende barnehager og skoler. Tidlig innsats, større forventninger og høyere krav til kvalitet i opplæringen gir i dag langt bedre læringsutbytte enn tidligere for barn og unge med utviklingshemming. Kommunene har også ansvar for at voksne med utviklingshemming har likeverdige levekår, i form av helsetjenester, fritids- og kulturtilbud, arbeid og bolig. Utdanningstilbudet har åpnet for nye yrkesvalg, også skapende yrker, for ungdom med utviklingshemming på områder som tidligere ble sett på som uoppnåelige og urealistiske for denne gruppen. I 2021 ble for første gang i Norge personer med utviklingshemming tatt opp som studenter ved en høyskoleutdanning i et pilotprosjekt ved VID vitenskapelige høyskole, finansiert av Stiftelsen Dam.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne omfatter retten til selvbestemmelse. Konvensjonen bidrar til holdningsendringer og bedre muligheter for samfunnsdeltakelse for personer med utviklingshemming.

I 2016 kom NOU 2016:17 «På lik linje: Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming», som viste at personer med utviklingshemming opplever diskriminering på en rekke samfunnsområder. Utvalget slo fast at menneskerettighetsituasjonen for personer med utviklingshemming burde styrkes, og foreslo åtte konkrete løft innen temaområdene selvbestemmelse og rettssikkerhet, utdanning, arbeid, helse og omsorg, bolig, kompetanse og tjenester for å styrke utviklingshemmedes menneskerettigheter.

Høsten 2022 ble stortingsmeldingen om menneskerettighetene for personer med utviklingshemming lagt frem, Meld. st. 8 (2022-2023). Her slås det fast at politikken bygger på menneskerettighetene og at personer med utviklingshemming skal oppleve at de har de samme rettighetene og mulighetene som alle andre i Norge.

Det finnes en rekke kulturaktiviteter der mennesker med utviklingshemming deltar. Det fins flere organisasjoner som arbeider for mennesker med utviklingshemming. Den største er Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Begrepet utviklingshemming ble innført i Norge i forbindelse med lov om spesialskoler i 1951. På denne tiden ble utviklingshemming brukt som samlebegrep om nedsatt funksjonsevne som følge av nedsatt hørsel og syn, språk- og talevansker, atferdsvansker og generelle lærevansker.

I medisinsk sammenheng ble åndssvakhet (oligofreni) brukt fram til 1960-tallet da uttrykket «psykisk utviklingshemming» ble innført som det allmenne begrepet. Fra 1990-tallet brukes betegnelsen «utviklingshemming», unntatt i helseforvaltningen, som fortsatt benytter «psykisk utviklingshemming». På norsk blir også uttrykket kognitiv funksjonsnedsettelse brukt. Internasjonalt brukes i dag gjerne betegnelsen «intellectual disability» og «learning disability».

• FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
• kromosomavvik
• lærevansker
• nedsatt funksjonsevne

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede
• Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
• Menneskerettar for personar med utviklingshemming Meld. St. 8 (2022-2023)