Uniform er et standardisert, ensartet antrekk brukt av personer som tilhører en gruppe. Uniform bæres ofte av grupper som utfører en bestemt virksomhet, for eksempel militære, politi, sykepleiere, ansatte i en butikk eller ansatte på offentlig transport.
uniform
Politiet fikk uniform først på slutten av 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet.
Militære uniformer
I antikken var det til en viss grad uniformering i de romerske legionene i form av standardisert kroppspansring, våpen og skjold.
Militære uniformer i nyere tid oppstod på 1600-tallet med opprettelsen av stående hærer. Da hadde det en tid eksistert en viss kleskodeks, men ikke noe eksakt uniformsreglement. Fyrstenes livvakter hadde også gjerne uniformering før dette.
Noen av de første til å ta i bruk standardiserte uniformer var hæren til parlamentet under den den engelske borgerkrigen. Innføringen av uniformer hang også sammen med styrkingen av statens voldsmonopol i perioden. Under det som gjerne ble kalt den militær-fiskale revolusjon, etablerte statene i Europa stående hærer som sto direkte under fyrstene, i stedet for adelige ryttere og leiesoldater som hadde dominert til da. Forutsetningen var en etablering av et profesjonelt byråkrati som kunne kreve inn skatter for å finansiere og rekruttere til et omfattende militærvesen. Både statens økte kontroll og størrelsen på armeene, gjorde uniformering mulig og hensiktsmessig.
På starten av 1700-tallet, ble det mer vanlig med sterke farger på uniformene. En mulig forklaring er behovet for indentifisering – ikke bare å skille venn fra fiende, men også mellom egne avdelinger. Noe som ikke alltid var enkelt i en periode der man brukte svartkruttvåpen som produserte mye røyk. Men forfengelighet hos krigsherrene spilte nok også inn. Utviklingen av jegertaktikken på slutten av 1700-tallet, førte til at mer nøytrale farger som grønn, grå og svart ble mer vanlig. En jegersoldat brukte terrenget for å komme seg nært innpå fienden, enten for å innhente informasjon, eller framprovosere prematur ildåpning som forstyrret fiendens slagorden. Da var det avgjørende å ikke være for synlig. Fra midten av 1800-tallet ble riflede bakladere mer vanlige. Dette ga økt rekkevidde og større treffsikkerhet for håndvåpen – og ikke minst, det ble mulig å lade våpenet mens man lå nede. Dette førte til ytterligere fokus på skjul og dekning innen infanteritaktikken.
Under boerkrigen ble det utviklet feltuniformer som gav bedre beskyttelseslikhet med terrenget, som britisk kaki eller tysk feldgrau. Senere har utviklingen gått i retning av overtrekksplagg som feltbekledning med minst mulig distinksjoner og annet avstikkende utstyr. Uniformer av gamle tradisjonelle typer er gjerne bevart som gallauniformer.
Norske militære uniformer fra fire århundrer. 1) Kavalerist ca. 1660. 2) Artillerist ca. 1690. 3) Skiløpersoldat 1774. 4) Infanterist ca. 1785. 5) Matros 1808. 6) Kystvernoffiser 1808. – Snittet i uniformene følger stort sett moten i sivile klær; de to siste har f.eks. tatt opp sansculottenes langbukser og napoleonshatten. – 7) Infanterist, modell 1845. 8) Artillerioffiser 1845. 9) Infanterist, modell 1855. 10) Jeger 1905. 11) Ingeniøroffiser, modell 1914. 12) Infanterist 1930. 13) Infanterioffiser 1940. – 7 og 8 har tydelig prøyssisk påvirkning, mens 9 er rent fransk i snittet. I feltuniformen fra 1930 er den britiske stålhjelmen fra den første verdenskrig kommet til. – Se også infanteri (tegninger).
Forsvarsmuseet.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
I Norge
Soldater marsjerer til oppstilling på Karl Johans gate i Oslo under åpningen av det 159. storting 2. oktober 2014.
I Norge kan uniformen føres tilbake til slutten av 1600-tallet. Før den tid møtte soldatene frem i sine vanlige klær, men nå fikk av praktiske grunner hvert regiment sin kjenningsfarge, noe som holdt seg frem til 1814, delvis til 1914. Uniformene var omtrent like for offiserer og menige, graden fremgikk av skjerf, ringkrager, stakevåpen og annet. I 1711 ble røde uniformer innført for Hæren. Selv om enkelte spesialavdelinger, gjerne av kamuflasjehensyn, ble utstyrt med andre farger, var rødt hovedfargen inntil 1814. Hodeplagget var en trekantet hatt, og uniformssnittet fulgte den sivile moten. Under lange fredsperioder ble det mest tatt parademessige hensyn.
Etter ny hærordning i 1788 begynte man å ta mer praktiske hensyn, blant annet kortet man av på de lange skjøtene, og hatten ble 1808 avløst av de høye sjakoene. I 1814 besluttet kong Christian Frederik, langt forut for sin tid, en ny uniform for Hæren i taktisk gråfarge, men etter unionen med Sverige ble av politiske grunner blått innført som hovedfarge, slik det fremdeles er i den norske gallauniformen. I 1845 kom den første prøyssisk inspirerte enhetsuniform med hjelm, og i 1855 skiftet man over til franskpreget sjako. Først i 1860-årene fikk Norge den kepien som med få forandringer var i bruk til andre verdenskrig, bortsett fra perioden 1888–1894 med en tyskinspirert uniform med tilhørende pikkelhjelm. Forsøk omkring 1900 resulterte i den grågrønne uniformen som var i bruk til andre verdenskrig. Under krigen fra 1940 til 1945 ble norske soldater utstyrt med britiske og svenske uniformer. Etter krigen ble den britiske battledressen tatt i bruk. I 1950-årene kom en egen feltuniform etter amerikansk modell, men man beholdt battledressens snitt i permisjonsuniformen.
De første bestemmelsene for Den kongelige marine er fra 1722 og påbød røde uniformer. Sjøkadettene hadde fått grå mundering da akademiet i København ble opprettet. I 1755 innførte man den blå uniformsfargen som er i bruk i de fleste mariner. De utskrevne sjøvernpliktige fikk uniform først omkring midten av 1800-tallet. Grunnfargen for flyvåpenuniformen er vanligvis blågrå.
Sivile uniformer
Uniformer har også vært benyttet av en rekke sivile tjenestemenn for å markere autoritet fra offentlige myndigheter i møtet med vanlige borgere. Uniformsbruk i dag henger gjerne sammen med fullmakt til f.eks. frihetsberøvelse, beslagleggelse av eiendeler eller annen dramatisk inngripen ovenfor et lands innbyggere. Dette gjelder i Norge i dag f.eks. politi, brannvesen og tolletaten. I de fleste tilfeller er det nok mer glidende overganger mellom hva som kalles uniform og arbeidsantrekk. En sykepleier eller ambulansesjåfør har en slags uniform som markerer arbeidsoppgaver og status, men som ikke symboliserer noen rett til maktbruk ovenfor andre borgere.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Aagaard, Erik C. (1992), Den norske hær i dansketiden – et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift nr. 10.
- Glete, Jan (2003), War and the State in Early Modern Europe, Spain, the Dutch Republic and Sweden as fiscal-military states 1500-1660, in Black, Jeremy, War and History. London & New York: Taylor and Francis (Kindle ed.).
- Strøm, Knut Erik (1994), Hærens uniformer i unionstiden – et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift nr. 12.
- Strøm, Knut Erik (1995), Luftforsvarets uniformer – et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift nr. 13.
- Strøm, Knut Erik (1998), Marinens uniformer – et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift nr. 17.
- Strøm, Knut Erik (2002), Hærens uniformer i vårt århundrede – et billedhefte. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift
- Strøm, Knut Erik (2003), Norske sivile uniformer. Oslo: Forsvarsmuseets småskrift nr. 36.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.