prefabrikasjon

I Norge har prefabrikasjon lenge hatt en sentral rolle i byggenæringen. Flere norske bedrifter leverer prefabrikkerte byggesystemer og elementer til bolig-, nærings- og offentlige bygg, både i tre og betong. Eksempler er Moelven, som blant annet produserer prefabrikkerte tre- og modulløsninger, og Spenncon, som leverer prefabrikkerte betongelementer til bygg og infrastruktur.

Prefabrikasjon gir som regel kortere byggetid og bedre kontroll over kvalitet og produksjonsforhold enn tradisjonell plassbygging. Metoden kan også bidra til mer effektiv logistikk og redusert avfall på byggeplassen, men stiller samtidig krav til tidlig prosjektering og god koordinering mellom fagene.

Prefabrikasjon er i økende grad blitt vanlig også i betongbygg, der prefabrikkerte elementer og komponenter benyttes i stor grad, både i selve bæresystemet (søyler, bjelker, bærevegger, dekker), men også som isolerte fasadeelementer. I murbygg benyttes prefabrikkerte overdekninger over vindus- og døråpninger. Det finnes en lang rekke prefabrikkerte systemer for lette fasader og glassbygg i aluminium eller stål. Ofte kombineres prefabrikkerte bærekonstruksjoner i stål med dekkeelementer i betong og lette yttervegg- og takelementer basert på aluminium eller stål.

Grunnlaget for industriproduksjon av bygninger ble lagt midt på 1800-tallet da glassbygningene med bærende konstruksjoner av støpejern ble utviklet. Det ble lagt vekt på standardisering av bygningsdelene, prefabrikasjon med store produksjonsserier, stor målenøyaktighet og montasjeteknikk.

Begrepet ferdighus ble lansert av norske husbyggere ved århundreskiftet. Utgangspunktet var gjerne laftehus, som passet godt for prefabrikasjon. Det ble også utviklet byggesett til reisverks- og bindingsverkshus. Noe senere kom systemer med prefabrikkerte elementer.

Ferdighusproduksjonen skjøt fart i gjenreisningsperioden etter den annen verdenskrig. Etter stagnasjon i slutten av 1950-årene, økte ferdighusproduksjonen igjen utover i 1960-årene. Antall bedrifter med slik virksomhet ble tredoblet, og på topp utgjorde ferdighus nesten halvparten av fullførte boliger i tre. Mot slutten av 1970-årene begynte ferdighusene å tape terreng og produksjonen begynte å synke.

Fra 1980-årene av har ferdighusprodusentene tatt i bruk datateknologi og styrings- og produksjonssystemer som i stor grad gjør det mulig å levere ferdighus som «målsøm» tilpasset byggherrens ønsker og behov.

• elementbygging
• ferdighus
• hulldekker