nasjonalsang

Innholdet kan variere, men mange nasjonalsanger beskriver landets natur, enten den er «furet, vejrbidt over Vandet» (Ja, vi elsker) eller «bugter sig i bakke, dal» (Der er et yndigt land) eller er «vänaste land uppå jord» (Du gamla, du fria).

Det er også vanlig at sangen omtaler en historie man skal huske, for eksempel «då ärat ditt namn flög över jorden» (Du gamla, du fria) og ikke minst «hvad som hændte ned paa Fredrikshald» (Ja, vi elsker).

En annen vanlig tematikk er Gud som nasjonens beskytter, slik som i Ja, vi elsker: «har den Herre stille læmpet».

Monarken blir gjerne hyllet, enten han «stod ved højen Mast» eller bærer sin «Siegerkranz» (den gamle tyske keiserhymne). Ulike varianter av Kongesangen brukes eller har vært brukt som nasjonalsang i flere land.

La Marseillaise er et eksempel på en kampsang mot en fiende. Fienden i Marseillaisen skjærer over struper, men «hans urene blod skal vanne våre plogfurer».

Flere nasjonalsanger hyller flagget, som USAs Star-Spangled Banner. Mindre kjent er Til det norske Flag av Conrad Nicolai Schwach, «en Sang til Norriges unge Flag».

De eldste nasjonalsangene var tilegnet monarker. Eldst i Europa er Nederlands Wilhelmus van Nassouwe fra 1572, offisielt anerkjent som nasjonalsang i 1932. Best kjent er den britiske God save the King eller God save the Queen, basert på en tradisjonell melodi og først publisert i 1745 i The Gentleman's Magazine. Den er også nasjonalsang i mange land i Samveldet av nasjoner, tidligere kjent som Det britiske samveldet. Melodien ble også brukt til nasjonalsanger i Liechtenstein, i Russland 1816–1833 (Боже, Царя храни!/Bozje tsarja khrani!) og i Det tyske keiserrike 1871–1918 (Heil dir im Siegerkranz). Den synges også som patriotisk sang i USA og Sveits og er Norges kongesang. My Country, 'Tis of Thee var USAs reelle nasjonalsang gjennom det meste av 1800-tallet.

Mange nasjonalsanger er basert på militær marsjmusikk. Spania fikk sin Marcha Real i 1770, og den har siden vært nasjonalsang, bortsett fra i republikken 1931–1939. Danmarks Kong Christian stod ved højen Mast fra 1780 er stadig nasjonalsang ved siden av Det er et yndigt Land. Den franske Marseillaise fra 1792 ble nasjonalsang i de franske republikkene. Den fengende melodien ble også brukt fra 1875 av russiske revolusjonære, til den etter oktoberrevolusjonen ble avløst av Internasjonalen. The Star-Spangled Banner ble til i 1814 som kampsang under 1812-krigen mellom USA og Storbritannia, men ble offisiell nasjonalsang så sent som i 1931.

De fleste landene i Europa fikk sine nasjonalsanger under nasjonalromantiske strømninger på 1800-tallet. Ofte ble det offisielt fastslått at en patriotisk sang skulle være landets nasjonalsang etter at den hadde slått igjennom i folket spontant eller over tid. Sveriges, Finlands og Danmarks nasjonalsanger er eksempler på dette.

Ukrainas nasjonalsang Ennå er ikke Ukrainas ære og frihet død (Ще не вмерла України і слава, і воля / Sjte nje vmerla Ukrainy i slava, i volja) er et dikt fra 1862 av poeten Pavlo Tsjubynskyj med musikk fra 1864 av presten Mykhajlo Verbytsky. Siste linje i første vers foregrep landets frigjøring: «Og vi, brødre, vil styre i vårt land.» Refrenget minner om at «vi er av kosakkslekt». Sangen ble offisielt innført som nasjonalsang i 1917 og igjen 15. januar 1992. Forbildet skal være Polens berømte nasjonalsang Ennå er Polen ikke fortapt, så lenge vi lever, skrevet av Jôzef Wybicki i 1797.

Den første norske nasjonalsangen var Norges Skaal av Johan Nordahl Brun, bedre kjent som For Norge, Kjæmpers Fødeland. Den ble skrevet i 1771 for Det norske Selskab i København. Sangens opprørske tendens gjorde at første trykte opplag ble beslaglagt i 1772. I 1782 ble den igjen trykt i Trondheim, men forsøkt stanset. Håndskrevne tekster ble spredt i store antall, og sangen ble stadig sunget i selskaper i byene, til tross for at den var forbudt frem til 1814. Henrik Wergeland kalte den «en norsk Marseillaise» og brukte melodien i flere patriotiske sanger.

Status som uoffisiell nasjonalsang fikk Henrik Anker Bjerregaards Sønner av Norge fra 1820 og Conrad Nicolai Schwachs Til det norske Flag fra 1823, bedre kjent som Mens Nordhavet bruser.

Den endelige norske nasjonalsangen ble Ja, vi elsker av Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak fra 1859. Det varte lenge før den ble vedtatt som nasjonalsang, men den ble anbefalt av Stortingets kulturkomité i 2019. 11. desember samme år vedtok Stortinget enstemmig å gjøre den til offisiell nasjonalsang.

• nasjon
• nasjonaldag
• nasjonalflagg
• nasjonalstat