Husmus. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

gnagere

Bever er den største gnagerarten i Norge.
Bever
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Ekorn er en gnagerart som for en stor del lever i trær.
Ekorn
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Flodsvin (kapybara) er den største gnagerarten i verden.
Flodsvin i Peru
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Gnagere er en orden av pattedyr som inneholder en tredjedel av alle pattedyr. Det er kjent 2478 arter gnagere, blant annet ekorn, markmus, lemen, hamster og marsvin. Alle arter har et par kraftige fortenner som vokser hele livet, både i overkjeven og underkjeven. Bak disse er det et mellomrom uten tenner, altså mellom fortennene og kinntennene.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Rodentia

Gnagerne ble tidligere kalt enkelttannede gnagere fordi de kun har ett par fortenner i overkjeven. Dette er i motsetning til haredyrene, som har to par fortenner i overkjeven, og som tidligere ble kalt dobbelttannede gnagere.

Gnagerne deler seg grovt i tre grupper, som igjen deles i fem underordener og 34 familier:

  • Musegruppen, med blant annet hamsterfamilien, hvor det er ni norske arter.
  • Ekorngruppen, hvor det finnes én norsk art, ekorn
  • Marsvingruppen, hvor det ikke finnes norske arter.

Beskrivelse

Skjematisk tegning av kraniet og tenner hos en kinnposerotte (Geomys). Legg merke til at gnagertennene, som vokser hele livet, dekker nesten hele kjeven.

Gnagere
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gnagere er temmelig kompakte dyr, men varierer mye i størrelse og utseende. Dvergmusa er den minste og veier kun fem gram, mens hannen hos flodsvinet, den største gnageren, kan veie inntil 65 kilo.

Fortennene mangler emalje på baksiden, som dermed slites fortere enn fremkanten. Dette gir en kvass fremkant som er meget godt egna til å gnage med. De fire fortennene er mye lengre enn de andre tennene og har sitt utspring langt bak i kjevene, hvorfra de vokser konstant. De må brukes og slipes hele tiden. Hjørnetenner mangler, mens antall kinntenner varierer mellom to og seks. Mellomrommet mellom fortenner og kinntenner kalles et diastema.

Levevis

Eksempler på kinntenner hos gnagere. Tennene er sett ovenfra og viser tyggeflater og foldinger. Hos beverrotten ser man tre sementøyer (fordypninger i tannen) og en dyp, sementfylt fure. Hos bever, markmus og marsvin er det bare sidefurer av sement. Hos flodsvinet er nesten hele tannen delt i plater som holdes sammen med dentin. Emaljestripene går på tvers av kjeveretningen som er markert med pilen. (Etter Boas.)

Gnagere
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

De fleste gnagere er planteetere, men noen er altetere og spiser både dyr og planter. Frambeina kan brukes til å holde føden mens dyret spiser. Bakbeina er sterkt vinkla og er lengre enn de rette frambeina.

Gnagere er viktig føde for en mengde rovdyr og rovfugler, og de er en viktig brikke i mange økosystemer. Gnagere kan ha mange ulike parasitter, både indre og ytre. Spesielt lopper er vanlige.

De fleste arter er aktive hele året, men noen går i dvale om vinteren og andre sover vintersøvn.

Formering

De fleste gnagere har stor formeringsevne. De får gjerne mange unger i kullet og flere kull i året, men de har også stor dødelighet og et kort liv. I enkelte habitater, særlig på grassletter, kan antall individer øke voldsomt i enkelte år. Det samme skjer i norske fjell, der spesielt lemen varierer voldsomt i antall (smågnagersvingninger).

Generalister og spesialister

Mange arter er generalister, med god sprednings- og tilpasningsevne. Det beste eksempelet på en slik art er brunrotta, som har spredd seg over hele verden med menneskets hjelp. Andre er spesialister med begrensa utbredelse og et spesielt levevis, for eksempel bambusrotta. Ørkenmus klarer seg med bare det vannet de får i seg gjennom kosten, de trenger aldri å drikke. Flygeekorn har en hudfold mellom kroppen og beina og kan sveve opptil 100 meter mellom trestammer.

Utbredelse

Gnagerne er utbredt over hele verden unntatt Antarktis. De finnes i alle naturtyper, fra ørken til regnskog og fra kyst til høyfjell. Spesielt mange arter lever i tropiske strøk. Enkelte høyfjellssletter i Afrika er levested for mange arter i store antall, fordi få større planteetere lever der.

Fossile gnagere

De tidligste kjente fossile funn av gnagere stammer fra sen paleocen (cirka 57 millioner år siden). Gruppen fikk først stor utbredelse i miocen (cirka 26 millioner år siden), da blant andre glideflygere og gravende arter utviklet seg. De fleste miljøer på landjorda var da bebodd av gnagere.

Systematikk

Kjempeekorn kan veie 1,5 kg og er blant de største trelevende gnagere
Ratufa bicolor
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ordenen gnagere (Rodentia) kan inndeles i fem underordener, med til sammen 34 familier og 2478 arter. Gnagernes systematikk er under stadig endring, og det er ikke nødvendigvis full enighet på alle områder. Mange arter er fortsatt veldig dårlig studert.

Basert på genetisk slektskap kan gnagerne deles i tre hovedgrupper:

  • Musegruppen med tre underordener: Castorimorpha (3 familier), Anomaluromorpha (2 familier) og Myomorpha (9 familier). Nesten alle norske gnagere tilhører denne gruppen.
  • Ekorngruppen med én underorden: Sciuromorpha (3 familier). Én art i Norge.
  • Marsvingruppen med én underorden: Hystricomorpha (noen ganger kalt Ctenohystrica, 17 familier). Ingen arter i Norge.

Blant marsvingruppen har artene i 15 familier en spesiell underkjeve som kalles Hystricognathus (hystricognath underkjeve). Enkelt kan man beskrive dette som at underkjeven har en bred «hylle» på utsiden, slik at den sett ovenfra ser bredere ut. Alle andre arter har en «vanlig» underkjeve, som kalles Sciurognathus (sciurognath underkjeve).

Nedenfor er en oversikt over underordener og familier.

Underorden Sciuromorpha

Jordekorn graver ut ganger under bakken
Geosciurus inauris
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Underorden Castorimorpha

Underorden Myomorpha

Underorden Anomaluromorpha

Underorden Hystricomorpha

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Rodentia
Artsdatabanken-ID
318
GBIF-ID
1459

Kommentarer (2)

skrev Gunnar Reinholdtsen

Hvor uderorden hører Flodsvinet (Kapivaren) inn?
Interessen for Kapivaren startet med en Quiz-krangel om hva som er den største gnageren på den nordlige havkule?
Flere bl.a. Lahlum Quiz vol.2 hveder det er bever - men siden ekvator går gjennom Equador, Colombia og Brasil tror jeg riktig svar skal være Kapivar.

svarte Karl Frafjord

Underorden Hystricomorpha. Flodsvin er verdens største gnager, mens bever er den største på de nordlige kontinenter (se bever): Nord-Amerika, Europa og Asia. Det er nok vanligvis disse man regner til den nordlige halvkule. Mellom-Amerika kan man si tilhører den nordlige halvkule, som du sier ligger det nord for ekvator, men i praksis eller muligens oftest regner man det til den sørlige halvkule - kanskje mest av praktiske årsaker siden det ligner mest. Muligens trengs en avklaring for Mellom-Amerika, men jeg har ikke sett at dette utgjør et problem annet enn i slike Quizzer?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Gnagere

Karl Frafjord
Doktorgrad i zoologi, UiT – Norges arktiske universitet