fysiokrater

Fysiojkratene var sterkt opptatt av landbrukets betydning i økonomien. Dette ledet dem til å legge stor vekt på individuell frihet og privat eiendomsrett. Quesnay regnes som opphavsmann til uttrykket Laissez faire, som senere er forbundet med økonomisk liberalisme.

Fysiokratene var en viktig inspirasjonskilde for Adam Smith og andre pionerer i det moderne økonomifaget. De ga også tyngde til den avviklingen av monopoler, privilegier og laug som ble gjennomført under den franske revolusjonen og som ble kopiert i mange land i tiårene som fulgte.

De fremste fysiokratene var, foruten Quesnay, Anne Robert Jacques Turgot, Mercier de la Rivière, Dupont de Nemours, abbed Beaudeau og Marquis de Mirabeau.

Quesnay ga sin lære betegnelsen «fysiokrati», fordi han argumenterte for at det er jorden og det fysiske arbeidet med den som danner grunnlaget for all økonomisk verdi. Han fremholdt at antallet personer som kan eksistere uten selv å drive jordbruk, er bestemt av differansen mellom jordens avkastning og bøndenes eget forbruk. Dette må ses som et av de første forsøkene på å formulere en helhetlig økonomisk teori.

Læren om jordens produktive kraft dannet samtidig begrunnelsen for at all skatt skulle ilegges jordbrukets netto-overskudd. Disse synspunktene ble for første gang fremlagt av Quesnay i 1758.

For øvrig ønsket fysiokratene at det produktive potensialet i jordbruket ville bli størst dersom enkeltindividene fikk utfolde seg mest mulig fritt.

Fysiokratene holdt regelmessige klubbmøter og utga fra 1767 et eget tidsskrift, Éphémérides économiques. Publikasjonen ble forbudt i 1772, men 1774 ble fysiokratenes storhetstid, idet Turgot ble utnevnt til minister. Turgot ville frigi kornhandelen, oppheve laugssystemet og forberedte samtidig en beskatningsform som ville frata godseierne en betydelig del av deres inntekter. Han ble imidlertid avskjediget som minister i 1776, og fysiokratenes reformforsøk ble dermed stanset.

• François Quesnay
• liberalisme