energisparing – Store norske leksikon

Energisparing oppnås ved etterisolering av et varehus i Polen.

Etterisolering

Av Marek Ślusarczyk.

Lisens:

Energisparing er tiltak som kan redusere energiforbruket. Det kan handle om forbruk av strøm og annet energiforbuk i bygninger (fjernvarme, biobrensel), men også energibruk til transport.

Faktaboks

Også kjent som: strømsparing

Et høyt utviklet samfunn krever et høyt forbruk av energi, men et høyt forbruk forbindes også med mange negative miljøkonsekvenser. Energisparing er en måte å begrense forbruket av energi uten at det i betydelig grad går ut over komforten eller muligheten for å utføre daglige gjøremål. Å redusere energiforbuket vil også bidra til å redusere utgifter til strøm og annen energi. Reduksjon av energiforbruket kan skje gjennom energieffektivisering eller ved å senke kravet til energitjenester.

Energisparing er et mer omfattende begrep enn energiøkonomisering, som har som sitt primære siktemål å gjøre energiforbruket mer økonomisk. Formålet med energiøkonomisering er å redusere kostnadene med bruk av energi snarere enn å redusere forbruket av energi. Energisparing omfatter også tiltak for å spare mer energi enn det som bare er økonomisk lønnsomt. Ofte faller likevel begrepene sammen.

Energisparing kan innebære motiver som går ut over det økonomiske. Slike motiver kan ha et altruistisk preg, for eksempel et ønske om å bedre miljøet eller å redusere utslippet av klimagasser. Et land kan også ha en interesse av å redusere forbruket av energi ut fra et behov for økt nasjonal sikkerhet, og gjøre seg mindre avhengig av å måtte importere energi fra andre land. I Europa har dette blitt særlig aktuelt etter Russlands drastiske reduksjon av gasseksporten til EU.

De viktigste tiltakene for å redusere energiforbruket er gjennom effektivisering, men energisparing omfatter også adferdsmessige endringer som bidrar til redusert bruk av energi.

Energieffektivisering

Et produkt eller en tjeneste er energieffektivt hvis det ikke brukes mer energi enn det som er nødvendig for å produsere produktet eller utføre tjenesten uten at det går ut over kvaliteten.

Bedring av energieffektiviteten er ofte knyttet til muligheten av å erstatte eldre teknologi med nyere teknologi som gir mer energieffektive løsninger med mindre tap. Det kan for eksempel være å bytte ut eldre varmeovner med ovner som operere med en høyere virkningsgrad. Romoppvarming med varmepumper i stedet for bruk av elektriske motstandsovner er et eksempel på hvordan energisparing kan oppnås ved å utnytte elektrisitetens energikvalitet (se elektrisk ovn). Et annet eksempel på energieffektivisering er å erstatte eldre glødepærer med LED-pærer som bruker mye mindre energi for å produsere samme mengde lys. Etterisolering av bygninger er gjerne en stor investering, men kan gi betydelige og varige reduksjoner i energiforbruket.

I transportsektoren kan det handle om å kjøpe en mer drivstoffgjerrig bil, eller skifte fra bensin-/dieselbil til elbil (som har høyere energiutnyttelse).

Adferdsendringer

Kakediagram som viser noenlunde gjennomsnittlig fordeling av hva forbruket av strøm går til i en privatbolig

Vibb Strøm.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Energisparing har blitt et viktig mål for myndighetene og har blitt fremmet gjennom holdningsskapende kampanjer og statlige reguleringer.

På det individuelle plan kan den enkelte borger redusere forbruket ved å bruke færre energitjenester eller velge å få tjenesten utført med en lavere standard. For eksempel kan man senke temperaturen i rom man oppholder seg lite i. Har man elektrisk oppvarming, kan man spare omkring fem prosent energi for hver grad temperaturen senkes. Videre kan man slukke lys i rom hvor ingen er til stede, vaske med full vaskemaskin og oppvaskmaskin, dusje kortere (som sparer varmtvann) eller velge å sykle framfor å kjøre bil.

På et samfunnsmessig plan kan myndighetene påskynde adferdsendringer i befolkningen. For eksempel kan myndighetene legge til rette for mer bruk av kollektivtrafikk, innføre strengere forskrifter når det gjelder varmeisolering av bygninger, forby salg av produkter som ikke er energieffektive, og bruke avgifter og subsidier som fremmer energisparing.

Energisparing i Norge

Energiforbruket i Norge har økt gjennom hele etterkrigstiden, men veksten har flatet ut de siste årene. Forbruket av primærenergi steg fra 938 petajoule (PJ) i 1990 til 1163 PJ i 2000, som er en økning på 24 prosent, men etter det har forbruket stabilisert seg. Per innbygger vokste energiforbruket med 17,3 prosent mellom 1990 og 2000, før det falt med 18 prosent fram til 2024 (tall fra IEA). Det er uklart hvor mye av nedgangen som skyldes energisparing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Energiøkonomi

Knut Einar Rosendahl

Professor i samfunnsøkonomi, Dr.philos., NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet