Hopp til innhold

Titanic (1943)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Titanic
Generell informasjon
GenrePropagandafilm, katastrofefilm
Utgivelsesår1943
NasjonalitetTyskland
Lengde85 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegiWerner Klingler,[1][2][3] Herbert Selpin[2][4][3] Rediger dette på Wikidata
ManusHerbert Selpin, Walter Zerlett-Olfenius Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig
Produsent(er)Willy Reiber
MusikkWerner Eisbrenner Rediger dette på Wikidata
FotoFriedl Behn-Grund Rediger dette på Wikidata
KlippFriedel Buckow Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeSybille Schmitz,[1] Hans Nielsen,[1] Otto Wernicke,[5] Claude Farell,[4] Franz Schafheitlin,[5] Kirsten Heiberg,[1] Ernst Fritz Fürbringer,[5] Karl Schönböck,[5] Charlotte Thiele,[5] Sepp Rist,[5] Lieselotte Klingler,[5] Theodor Loos,[5] Theo Shall,[5] Herbert Tiede,[5] Walter Steinbeck,[5] Peter Voß,[5] Werner Scharf,[5] Karl Meixner,[5] Charlotte Tiedemann, Fritz Böttger, Hermann Brix Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
FilmselskapUFA Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)UFA
Netflix
Budsjett4 000 000 Reichsmark Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)1943
24. september 1943 (utgivelsessted: Tsjekkoslovakia)[6]
14. juli 1944 (utgivelsessted: Storbritannia)[6]
21. juni 1946 (utgivelsessted: USA)[6]
7. februar 1950 (utgivelsessted: Vest-Tyskland)[6]
Eksterne lenker

Titanic er en tysk dramafilm som ble laget i Berlin under den andre verdenskrig i 1943 av Tobis Filmkunst for Universum Film AG. Regien var ved Werner Klingler og Herbert Selpin.

Titanic regnes som en nazistisk propagandafilm; den bygger på hendelsene knyttet til forliset av passasjerskipet RMS «Titanic» i 1912 og skildrer britiske kapitalisters slette moral. I en tekstplakat aller sist, som følger etter den dramatiserte rettssaken mot rederi og myndigheter, konkluderer filmen med at «(Ansvaret for) 1500 menneskers død har forblitt ustraffet; (dette vil være) en evig anklage mot Englands profittjakt» (Der Tod von 1500 menschen blieb ungesühnt, eine ewige Anklage gegen Englands Gewinnsucht). Oppdragsgiveren, propaganda-minister Joseph Goebbels, forbød imidlertid visning av Titanic etter kort tid, angivelig fordi det tyske folket hadde sett nok lidelse i krigen, og fordi en ville unngå at noen kunne få sympati med de britiske ofrene fra skipskatastrofen.

En av rollene i filmen ble spilt av den norske skuespilleren Kirsten Heiberg (1907-1976) som hadde en karriere i Tyskland mellom 1938 og 1954.

En kunngjøring til alle aksjonærene i White Star Line erklærer at verdien på aksjene deres kommer til å falle. President for selskapet, J. Bruce Ismay (spilt av E.F. Fürbringer) lover å avsløre en hemmelighet i løpet av jomfruturen til selskapets nyeste skip RMS Titanic. Ismay er den eneste som vet at Titanic kan slå hastighetsrekorden over Atlanterhavet og motta Atlanterhavets blå bånd, og Ismay tror at dette kan øke aksjens verdi.

Ismay og resten av styret i White Star Line planlegger å manipulere aksjene deres, ved å selge deres egne aksjer til høyest mulig pris - for å kjøpe alle aksjene tilbake igjen til en langt lavere pris like før nyheten om skipets rekord-hastighet over Atlanterhavet skal avsløres for verdenspressen. Titanic sin jomfrutur finner sted i april 1912.

Ansatte ved skipet ønsker å senke hastigheten. Men den arrogante J. Bruce Ismay nekter å bremse farten gjennom farvannet som var full av enorme isfjell. På grunn av denne hensynsløsheten treffer RMS Titanic et isfjell, og begynner raskt å synke. Passasjerene på første klasse opptrer som feige. Men flere tyske passasjerer og ansatte oppfører seg langt mer modig, og med verdighet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]