Snabel er en lang, tynn kroppsdel som noen dyr har på hodet. Pattedyr som har snabel, har neseborene ytterst på snabelen. Hos insekter er snabelen en munn.
Elefanter har en stor, sterk snabel på hodet. Tapirer og jordsvin er pattedyr som har en blanding av tryne og snabel. Maurslukere og maurpiggsvin har en lang, tynn snute som ligner på en snabel, og som har munn ytterst.
Snabelen til pattedyr sitter under øynene på dyret. Munnen er på undersiden av snabelen. Snabelen er bøyelig og følsom.
Hos sommerfugler kan snabelen rulles sammen under hodet. Fluer har snabel med svamp på som kan suge opp flytende mat. Hunnene hos stikkemygg har en stikkesnabel som hun stikker inn i huden på dyr hun kan suge blod fra.
Elefanter bruker snabelen til å sanse, gripe og løfte med. Den kan for eksempel plukke opp mat og putte i munnen. Den kan dra opp små trær eller flytte unna greiner.
Insekter bruker snabelen til å spise med. Alle teger har stikke-og-sugesnabler, og de spiser plantesaft, blod eller byttedyr. Sommerfugler slurper nektar fra blomster. Noen børstemark har en snabel som de bruker til å holde seg fast med.
