Faktaboks

Også kjent som

atombombe, kjernevåpen, kjernefysiske våpen, a-bombe

En hvit rakett som skyter opp i luften med en kraftig hale av ild bak seg og en hvit sky som er virvlet opp rundt den.
India er et av landene som har atomvåpen. Agni-5 missilen på bildet kan nå mål over 5000 kilometer borte.
Foto av missil
Av /Getty Images.

Atomvåpen er den kraftigste typen våpen som finnes. Det er fordi kreftene i atomvåpen kommer av atomenergi. Atomvåpen kan føre til store ødeleggelser. En atombombe kan drepe og skade tusenvis av mennesker på veldig kort tid.

I tillegg blir det sendt ut mye radioaktiv stråling når atomvåpen blir brukt. Radioaktiv stråling kan føre til helseproblemer hos mennesker og dyr, og store skader på naturen og miljøet.

Atomvåpen i verden

Det er ni land i verden som har atomvåpen. Disse landene blir kalt atommakter. Landene som har atomvåpen er USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Fordi atomvåpen er så farlige, har mange av landene blitt enige om avtaler for å hindre at det blir flere atomvåpen og flere atommakter. Ikkespredningsavtalen er en slik avtale. Landene som har skrevet under på avtalen, lover å ikke gi atomvåpen til andre land eller å hjelpe andre land med å lage egne atomvåpen. De har også lovet at de ikke skal lage nye atomvåpen selv.

India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har ikke undertegnet ikkespredningsavtalen.

Internasjonale avtaler om atomvåpen

Etter andre verdenskrig har mange land foretatt forskjellige typer kjernefysiske prøvesprengninger. Prøvesprengningene kan bli utført forskjellige steder: 1. I atmosfæren 2. Under jorden 3. Utenfor atmosfæren, i verdensrommet 4. Nede i havet.
Illustrasjon av atomprøvesprengning.

Når man tester atomvåpen, sprenger man dem for å finne ut hvor kraftige de er. Dette kalles prøvesprengning, og blir gjort langt vekk fra der det bor mennesker.

I 1963 ble det laget en avtale om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, som begynte å gjelde samme år. Frankrike, Kina og Nord-Korea har ikke forpliktet seg til å følge avtalen, de har ikke ratifisert den.

I 1996 fikk man til en avtale om totalforbud mot prøvesprengninger. 178 land har skrevet under på denne. Før avtalen kan begynne å gjelde, må den ratifiseres av åtte land (Egypt, India, Iran, Israel, Kina, Nord-Korea, Pakistan og USA).

I 2017 vedtok generalforsamlingen i FN en avtale om forbud mot atomvåpen. De vedtok også at alle land som har slike våpen skal kvitte seg med dem. Avtalen begynte å gjelde i 2019. I april 2024 var det 70 land som hadde skrevet under på denne avtalen. Norge har ikke underskrevet, blant annet fordi ingen andre NATO-land har gjort det.

Historie

Svart-hvitt foto av en by i ruiner. ingen hele hus kan ses på bildet, bare ødelagte
Atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i Japan under andre verdenskrig ødela nesten alle bygninger og drepte flere hundre tusen mennesker.
Foto fra Hiroshima.
Av /Getty Images.

Den aller første atombomben ble testet i juli 1945. Det var under andre verdenskrig. Bare noen uker senere slapp USA to atombomber over byene Hiroshima og Nagasaki i Japan. Byene ble nesten helt ødelagt. Flere hundre tusen mennesker døde, og mange ble skadet. Det tok flere år å bygge opp igjen byene. Dette er de to eneste gangene atomvåpen har blitt brukt mot mennesker.

Den største atombomben som noen gang er laget, ble sprengt av Sovjetunionen i 1961. Det var en prøvesprengning.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Sten Lundbo
Tidl. ambassadør, Siviløkonom