Theravāda
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Må wikifiseres. Denne artikkelen bør beskrives det som er spesifikt for Theravada-retningen. Alt annet bør stå i artikkelen buddhisme |
Theravāda: "De eldstes lære" er den eldste retningen innenfor buddhismen som praktiseres i dag, og anses og ha sprunget ut fra Anuradhapura (tidligere hovedstad på Sri Lanka) rundt 300 år før moderne tidsregning.
Retningen anses i stor grad etablert av Arahanten (den fullt oppvåknede) Mahinda, som kom fra fastlands-India og var en av sønnene til den beryktede kong Ashoka. Theravada skolen anser Pali skriftene (Tipitaka) som den mest autentiske skriftlige kilden til Buddhas opprinnelige lære, og sammen med den ubrutte linjen av bhikkhuer (fullt ordinerte munker) som har fortsatt praktiseringen av Buddhas lære slik han skal ha undervist den for snart 2600 år siden, bidrar til at veien til oppvåkning fortsatt står åpen for alle som genuint søker og vil praktisere den.
Nonneordenen (bhikkhuni-ordenen) innenfor theravadaskolen skal angivelig ha blitt brutt og døde derfor ‘formelt’ ut selv om det i dag finnes flere andre ordinasjonsmuligheter for kvinner.
Buddha etablerte ulike regelverk (Vinaya) for munke- og nonneordnene, selvom kvinner og menn er likestilte innenfor buddhismen. Flere av de ekstra reglene som bhikkhuniene trente etter var etter anmodning fra legfolk og nonnene selv, som ønsket å ta forhåndsregler for at bla. deres trygghet skulle opprettholdes i høyest mulig grad. Det er forøvrig mulig for både munker, nonner og legfolk å oppnå full oppvåkning, selv om noen grener innenfor alt hva i dag populært kategoriseres som ‘buddhisme’ betviler dette faktum. Dette har for eksempel medført at noen skolers meditasjonspraksis og fokus på utvikling og opptrening av spesifikke mentale absorpsjonstilstander (Pali: "jhana") har mistet sitt opprinnelige fokus sett i forhold til viktigheten Buddha tilla nettopp dette for å kunne perfeksjonere den Edle Åttedelte veien.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Theravada spredte seg videre fra Sri Lanka til Thailand, Burma, Laos og Kambodsja, og siden 1980-tallet har Theravadaskolen fått økende fotfeste her i Vesten med mangfoldige skogsklostre, templer og tilhørende vestlige praktikanter. I Norge har spesielt immigrasjon fra Thailand og Laos ført til stor vekst og oppblomstring av templer og klostre rundt over hele landet. Disse har varierende tilstedeværelse av munker og nonner, og noen har flertall av legpraktikanter som ofte trener under 8 eller (de grunnleggende) 5 treningsregler (sīla).
Praksis og lære - Dharma
[rediger | rediger kilde]Det ultimate målet for praksisen som Buddha anbefalte sine medmennesker, er en fullstendig og ubetinget lykke omtalt som "det dødløse" eller Nibbāna. Dette medfører at en endelig når ut av prosessen av gjenfødsel i Samsara, og kan ifølge Buddha kun oppnås gjennom individuell kultivering av den Åttedelte-veien som han hadde gjenoppdaget i sin ultimate søken som ledet helt frem til hans komplette og irreversible oppvåkning. Buddhas lære kan oppsummeres i De fire edle sannheter, som hver for seg inneholder innsikter som danner helheten for å kunne oppnå det overordnede målet om full oppvåkning og opphør av Samsara-prosessen:
- 1) Sannheten om at lidelse, ubehag og stress er et ufravikelig faktum - som vil da virkelig erkjennes.
- 2) Sannheten om at lidelse, ubehag og stress har en årsak - en årsak som vi da kunne gis fullstendig slipp på. Lidelse, ubehag og stress både skapes og opprettholdes ved å holde fast ved de 5 sammensatte tilstandene (khandha'er) kategorisert som: form, følelse, persepsjon, mental fabrikkering og sanse-bevissthet.
- 3) Sannheten om at lidelse, ubehag og stress har et opphør dvs. Nibbāna/Nirvana - som da vil kunne realiseres for godt.
- 4) Sannheten om veien som leder til opphøret av lidelse, ubehag og stress - som må utvikles for å nå Nibbāna: og denne Edle åttedelte veien kan deles inn i tre hovedkategorier: Etikk: ("Rett tale", "Rett handling" og "Rett levevis") Meditasjon: ("Rett innsats", "Rett oppmerksomhet" og "Rett konsentrasjon") Visdom: ("Rett syn/forståelse" og "Rett intensjon")
- Sammā Ditthi (Rett syn/forståelse - som kan oppstå gjennom gradvis utvikling av "Rett konsentrasjon" - sammā samādhi)
- Sammā Sankappa (Rett intensjon)
- Sammā Vacā (Rett tale - avstå fra usannheter, splittende og unødvendig krass tale)
- Sammā Kammanta (Rett handling (Avstå fra å intensjonelt drepe eller skade levende vesner, avstå fra tyveri og seksuelle mishandlinger)
- Sammā Ajiva (Rett levevis/arbeid (Avstå fra handel av våpen, alle former for rusmidler og handel/drap av levende vesner)
- Sammā Vayama (Rett innsats/anstrengelse/bestrebelse (Kultivere og perfeksjonere harmløse og beundringsverdige kvaliteter, og forhindre/eliminere de motsatte)
- Sammā Sati (Rett oppmerksomhet/erindring)
- Sammā Samādhi: (Rett konsentrasjon - en eksepsjonell fredfull form for mental absorpsjon/konsentrasjon og som muliggjøres gjennom utvikling av "Rett oppmerksomhet", som i sin tur fremmes av de øvrige faktorene i den åttedelte veien).
Skrifter
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Tripitaka
Buddhas lære ble nedskrevet på Sri Lanka rundt 100 år før moderne tidsregning - da det angivelig var så store uroligheter i samfunnet at Sanghaen bestående av både munke- og nonneordenen stod i fare for å dø ut. Læren hadde frem til da blitt nøyaktig memorert av Sanghaen, som sammen hadde sørget for en pålitelig videreføring av læren via en eksepsjonell memoreringstradisjon med muntlig overlevering fra generasjon til generasjon.
Siden den gang har det eksistert en ubrutt linje av fullordinerte munker (bhikkhuer) som har praktisert læren til det fulle og dermed opprettholdt veien til oppvåkning gjennom sin rene praksis. Dette er nødvendig da den nedskrevne teoretiske studert som ren filosofi lett kan feiltolkes og misforstås dersom praktiske eksempler og grunnlag i den faktiske applikasjonen av konseptene er tilgjengelig gjennom levende fulltidspraktikanter. Linjen av ordinerte bhikkhuer som strekker seg til dags dato opprettholder flittig den samme memoreringstradisjonen - i tillegg til tilgang på den omfattende tekstsamlingen, og dette er en verdi som kanskje dagens mennesker vanskelig innser verdien av i moderne tid på grunn av stadig økende bruk av teknologiske hjelpemidler som ofte tar over som enkelt lagringsmedium og dermed neglisjerer menneskers mentale kapasitet.
Den samlede tekstsamlingen av Buddhas dhamma kalles Tipitaka og er både memorisert og nedskrevet på Pali, et historisk nord indisk språk som både slekter på Maghadi og Sanskrit. I vestlig sammenheng kan det sammenlignes noenlunde med hvordan Latin fortsatt brukes i bestemte fagfelt, religiøse- og tekniske sammenheng, men lite i tradisjonell kommunikasjon mellom mennesker. Pali tekstene spredte seg videre til flere kulturer og ble etterhvert oversatt til blant annet tibetansk og kinesisk - som synes å ha blitt godt bevart, ettersom di tekstversjonene som består i dag har relativt få avvik. Store deler av Tipitaka er i nyere tid også oversatt til mangfoldige vestlige språk, deriblant norsk.
Klosterliv
[rediger | rediger kilde]Munker og nonner er ment til å hovedsakelig bo adskilt fra legfolk, selv om legfolket muliggjør deres praksis og livsopphold gjennom sin generøsitet og frivillige donasjoner av mat, tøy, husly og medisin. Munker som praktiserer Dhamma i henhold til den sanne læren vil være unike eksempler som praktiserende legfolk kan dra stor nytte av, og er av uvurderlig verdi ettersom deres eksempler kan veilede legfolk i deres egen utvikling av de beundringsverdige egenskapene læren fremmer.
Det finnes i dag flere munker som i stor grad velger å leve slik de gjorde på Buddhas tid og som derfor konsekvent praktiserer ute i skog og jungel. De lever for eksempel kun gjennom de matdonasjoner som blir gitt dem i deres almisse-bolle, spiser kun ett måltid om dagen, og behandler ikke penger under noen omstendigheter.
Det finnes klare regler i deres monastiske kodex (Vinaya) som har til hensyn å unngå misforståelser og potensielle regelbrudd, ved for eksempel at munker og nonner helst avstår fra direkte fysisk kontakt med det motsatte kjønn, og faktisk heller ikke kan overnatte under samme tak. Fullt ordinerte munker (bhikkhuer) har 227 grunnregler, mens novisemunker har 10.
Fra man er syv år gammel kan man ordineres som novise (samanéra) og etter man har fylt 20 kan novisen be om full ordinasjon av sin mentor som dermed kan organisere elevens opptak til Sanghaen som bhikkhu. En bhikkhus langt mer omfattende sett av treningsregler kan likevel gjerne oppsummeres i novisenes 10 grunnregler:
- Ikke ta liv
- Ikke stjele eller ta noe som ikke er gitt
- Full seksuell avholdenhet
- Ikke snakke usant eller splittende
- Ikke bruke rusmidler
- Ikke spise utenfor tidsrommet soloppgang til kl.12.00 midt på dagen.
- Ikke synge, danse, ta del i ulike show og andre former for verdslig underholdning.
- Ikke pynte, parfymere eller dekorere kroppen.
- Ikke benytte seg av i høye, "luksuriøse" senger og sitteplasser.
- Ikke behandle eller ta i mot penger
Både novisen og bhikkhuen har i tillegg regler for hvordan en skal ha på seg kappen sin, hvordan ta i mot og behandle matgaver, regler mot øvrig upassende oppførsel, og hvordan sørge for harmonisk samarbeid med andre munker og lekfolk.
Ettersom munker ikke skal lage eller tilberede mat, er de dermed avhengige av daglig kontakt med omverden for å opprettholde sitt fysiske legeme, og fungere dermed som både mottaker og inspirasjon for legfolks frivillige kultivering av gavmildhet og andre beundringsverdige kvaliteter.
Theravadagrupper i Norge
[rediger | rediger kilde]Det er stadig voksende grupperinger av theravadabuddister i Norge, og noen av de etablerte er:
Skogskloster buddhistsamfunn (thailandsk skogstradisjon), Vingrom buddhistkloster (thailandsk skogstradisjon), Tisarana srilankisk buddhistforening, Den burmesiske theravada buddhistforening, Den thailandske buddhistforening, Khmer buddhistforening.