Baggara er en fellesbetegnelse for flere arabiskspråklige nomadiske folkegrupper i Sudan og Tsjad. De har tradisjonelt levd som kvegnomader i savannebeltet mellom Nilen og Tsjadsjøen og teller anslagsvis rundt fem millioner mennesker. Noen sentrale undergrupper av baggara er rizeigat, habbaniya og messiria.
Baggara betyr «kvegfolk», og folkegruppen har tradisjonelt pendlet mellom nordlige beitemarker i regntiden og elvebredder i sør under tørketiden. Folkegruppen holder hovedsakelig storfe, men også sauer og geiter. Mange har dyrket durra underveis på forflytningene, som de sår under vandringen nordover og høster på tilbakeveien. I tillegg har handel med smør, korn, redskaper og husdyrprodukter vært en viktig del av livsgrunnlaget.
Baggara-gruppene regnes som etterkommere av arabiske beduiner som innvandret fra Egypt i middelalderen, men har gjennom tidene blitt påvirket av og blandet med afrikanske folkegrupper. Før kolonitiden spilte baggarafolket en betydelig rolle som krigere og handelsfolk i områdene Kordofan, Wadai og Darfur. De var formelt underlagt emiratene i regionen, men opprettholdt i praksis sine egne styrings- og livsformer. Under kolonitiden ble de gradvis underlagt kolonimaktens styre.
I dag lever fortsatt mange baggara av husdyrhold, men en økende andel har blitt bofaste eller seminomader.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.