Tijaniyya er eit sufi-brorskap grunnlagt i Marokko av Ahmad al-Tijani (1737-1815). Det hadde utspring i Nord-Afrika, men bredde seg også særleg ut i Vest-Afrika på 1900-talet.

Faktaboks

Uttale

tidjan'iyya

Etymologi

arabisk, frå grunnleggaren Aḥmad al-Tijānī

Tijaniyya-brorskapet høyrer til dei nye sufi-ordenane som oppstod på 1800-talet og er prega av sterkare organisering enn mange av dei eldre brorskapa. Det fremma stille dhikr og åtvara mot overnaturlege element som å søke forbønn ved helgengraver. Det skil seg også ut ved at al-Tijani, som sjølv kom frå khalwatiyya-brorskapet, meinte hans orden samla opp i seg det verdifulle i alle dei andre, og ein tilhengarar av tijaniyya-ordenen slik ikkje skulle ha kontakt med andre brorskap. Mange ordenar kan oppfatte andre som rivalar, men stiller seg normalt ikkje i vegen for at medlemmer kan gå i lære hos og «ta til seg» esoterisk kunnskap frå fleire brorskap. For Tijaniyya-medlemmer var ikkje den vegen open.

Denne avvisande haldninga til andre ordenar var truleg ein av årsakene til at brorskapet ikkje deltok i den motstandskampen Abd al-Qadir, ein leiar av qadiriyya-ordenen, reiste mot den franske invasjonen i Algerie etter 1830. Tijaniyya-brorskapet heldt seg politisk passivt til det franske styret, og vart av kolonimakta rekna som heller «venleg».

Sør for Sahara

Sør for Sahara var det annleis. Tidleg på 1800-talet slutta den unge Umar Tall al-Futi (1794-1864) frå Futa Toro (i dagens Senegal) seg til Tijaniyya. På ei pilegrimsreise (som gav han tittelen al-hajj Umar) vart han utnemnd til «representant for Tijaniyya i Vest-Afrika», og nytta tittelen til å bygge opp eit senter for unge studentar. Dei vart samtidig trent opp til ein militær styrke både for å overvinne gamle «svake» muslimske herskarar og å utbreie islam i heidenske naboområde, samtidig som Umar også forfatta sentrale verk i tijaniyya-ordenens sufi-lære. Då franskmennene kom til kysten av Senegal på 1850-talet, oppfatta dei Umar som ein fanatisk motstandar og tok opp kampen mot han. Umar fall i 1864 og etterfølgarane hans måtte gi seg for overmakta.

Tijaniyya-brorskapet hadde likevel grodd djupe røter i det senegalesiske samfunnet i denne perioden, og fleire ulike greiner av ordenen etablerte seg der uavhengig av al-hajj Umars krigerske arv. Dei dominerer nå, saman med muridiyya-brorskapet, islam i Senegal. Ein tijani-leiar, Ibrahim Niasse (1900-1975), arbeidde utover 1900-talet på utvide området for ordenen vidare, og hans Niassiyya (fransk Niassène) fekk raskt stor oppslutning ikkje berre i dei franske koloniane i Vest-Afrika, men også i Ghana, Nigeria og så langt aust som i Sudan. Niassiyya-greina er dermed i dag klart den mest utbreidde sufi-ordenen i Afrika sør for Sahara.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg