Tadsjikistan

Mer enn 90 prosent av Tadsjikistan består av fjell, og mer enn halvparten av landet ligger høyere enn 3000 meter over havet. Det høyeste punktet er Ismail Samani-toppen, som strekker seg 7495 meter over havet. De to største elvene er Syr Darja og Amu Darja, som begge renner ut i Aralsjøen.

De store høydeforskjellene gjør at Tadsjikistan har store klimatiske variasjoner. Deler av landet er ørken, men totalt har Tadsjikistan mest nedbør av de sentralasiatiske landene. Vintrene er milde i lavlandet, men kalde og snørike i fjellene. Fjellovergangene er ofte stengt om vinteren. Om sommeren kan temperaturen komme opp i over 40 grader i byene i lavlandet, mens det er kjøligere i høyden.

Lavlandet i Tadsjikistan er for det meste oppdyrket med spredt steppevegetasjon, ørkenvegetasjon og halvørkenvegetasjon. De ville fjellene gir plass til et rikt dyreliv.

Det industrialiserte landbruket som ble innført i sovjettiden, har ført til flere miljøproblemer. Tapping av elvene til irrigering av bomullsmarker har mange steder ført til høyt saltnivå i jorda. Overdreven bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler har også gitt problemer. I tillegg har sovjetisk industri etterlatt områder med giftig avfall.

• Les mer om Tadsjikistans geografi.

Tadsjikistan har en ung befolkning; nesten halvparten av innbyggerne er under 25 år. Forventet levealder er 66 år for menn og 70 år for kvinner (tall fra 2020).

Tadsjikere utgjør 84 prosent av befolkningen. Den største minoriteten er usbeker, som utgjør 14 prosent. Andre folkeslag er kirgisere, turkmenere, russere og tatarer.

Tadsjikisk, som er en dialekt av farsi, er offisielt språk. I tillegg kan nær sagt hele befolkningen russisk, som ofte brukes som hjelpespråk.

95 prosent av befolkningen er sunnimuslimer og tre prosent er sjiamuslimer. Hanafi-skolen innen sunniislam er offisiell religion.

27 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Dusjanbe (820 000 innbyggere), Khudzjand (170 000), Kulab (100 000) og Kurganteppa (100 000). 32 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen (tall fra 2014).

• Les mer om Tadsjikistans befolkning.

Tadsjikistan er republikk, og presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Landet har et autoritært styre. President Rahmon har sittet ved makten siden 1992 og vært president siden 1994. Rahmons parti, Det demokratiske folkepartiet, har et stort flertall av setene i parlamentet. Opposisjonelle risikerer å bli trakassert, mishandlet og arrestert.

Den lovgivende forsamlingen heter Majlisi Oli og består av to kamre: representantforsamlingen med 63 representanter og overhuset med 33 representanter. Representantforsamlingen velges delvis fra partilister og delvis fra enkeltpersonkretser. 25 av representantene i overhuset velges av lokale styresmakter. De resterende åtte utnevnes av presidenten.

Selv om domstolene er uavhengige i henhold til grunnloven, er rettsvesenet verken fritt eller rettferdig. I likhet med praksisen i flere andre tidligere sovjetrepublikker blir tiltalte ofte antatt skyldig til det motsatte er bevist. Korrupsjon er utbredt og bestikkelser av dommere vanlig.

• Les mer om Tadsjikistans politiske system.

Tadsjikistan er blant de tidligere sovjetrepublikkene med svakest økonomi. Borgerkrigen i 1990-årene ødela mye, men landet var i utgangspunktet svært dårlig økonomisk stilt da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Utvinning av mineraler er den viktigste næringen. Tadsjikistan har forekomster av sølv, gull, uran og wolfram. Nedbøren i fjellene gir gode muligheter for vannkraft, noe Tadsjikistan utnytter til produksjon av aluminium. Den omstridte Rogun-demningen i elven Vakhsj ble påbegynt i 1976, men fullført først i 2019.

Mer enn én million tadsjiker bor utenfor landets grenser, hovedsakelig i Russland. Penger som diasporaen sender hjem, står for 50 prosent av Tadsjikistans brutto nasjonalprodukt (BNP).

Tadsjikistan er et transittland for opium og heroin fra Afghanistan. Ifølge enkelte estimater tilsvarer narkotikahandelen 30–50 prosent av landets BNP.

Korrupsjon er utbredt. Landet er nummer 136 av 168 på Transparency International's Corruption Perceptions Index (2015).

• Les mer om Tadsjikistans økonomi og næringsliv og mynt, mål og vekt i Tadsjikistan.

Radio og TV er de viktigste kildene til informasjon. Alle de største TV- og radiokanalene er statlige, men det finnes også private kringkastere. Russiske TV-kanaler har et stort publikum. Tadsjikistans aviser har liten sirkulasjon.

Ytringsfrihet er grunnlovsfestet, men i praksis har uavhengige medier vanskelige forhold. Mediene må ha lisens for å operere, noe som har gjort det enkelt for myndighetene å kneble kritiske stemmer. En rekke internasjonale nyhetsnettsteder og sosiale medier er blokkert. Organisasjonen Freedom House karakteriserer mediesituasjonen i Tadsjikistan som «ikke fri». I sin pressefrihetsindeks rangerer organisasjonen Reportere uten grenser Tadsjikistan som nummer 116 av 180 land (2015).

Tadsjikistan har niårig obligatorisk skolegang: fire år barneskole, fem år ungdomsskole. I tillegg tilbys to år videregående skole. Analfabetismen er lav. 98 prosent av befolkningen kan lese og skrive.

Historisk har tadsjikiskspråklig litteratur vært tett knyttet til den øvrige litteraturen i Sentral-Asia og Persia. Abu Abdullah Jafar Rudaki (858–ca. 941 evt.) er Tadsjikistans nasjonalpoet og regnes som den persiske diktningens far. Det er usikkert hvor han er født, men en teori er at han kom fra landsbyen Rudak som ligger vest i det nåværende Tadsjikistan. Andre betydelige tadsjikiske forfattere er Sadriddin Ayni (1878–1954), Abolqasem Lahouti (1887–1957) og Mirzo Tursunzoda (1911–1977).

Tadsjikistans mest kjente filmregissør er Jamshed Usmonov. Hans film «For å komme til himmelen, må man først være død» var en del av det offisielle programmet under filmfestivalen i Cannes 2002.

Shashmaqam er en klassisk musikksjanger i Sentral-Asia som også er vanlig i Tadsjikistan. Moderne tadsjikisk musikk blander ofte vestlig pop, rock og jazz med orientalske elementer.

• Les mer om Tadsjikistans litteratur, musikk og skole og utdanning.

Hydro er en av Tadsjikistans viktigste handelspartnere og en stor kjøper av tadsjikisk aluminium.

Norge har ikke ambassade i Tadsjikistan. Landet betjenes av Norges ambassadør til Sentral-Asia, som er basert i Oslo. Nordmenn må ha visum for å reise til Tadsjikistan. Tadsjikistan har ikke ambassade i Norge. Utenriksdepartementet anbefaler nordmenn å søke visum ved ambassadene i Berlin eller London.

Tadsjikistan er mottager av norsk utviklingsbistand via Norad.

• Asia
• Sentral-Asia