Rolf Stranger var en norsk politiker fra Høyre (H), som i mange år stod i fremste linje i Oslos offentlige liv. Han var medlem av Oslo bystyre i perioden 1926–1967, og ordfører i periodene 1956–1959 og 1962–1963. Videre var han stortingsrepresentant for Oslo i perioden 1945–1953, og formann i Oslo Høyre i perioden 1939–1970.
Rolf Stranger
Faktaboks
Navneendring til Stranger (det var hans morfars mors navn) i 1898; til 1914 brukte han Hanssen Stranger som etternavn.
- Født
- 15. januar 1891, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 18. juni 1990, Oslo
- Virke
- Forretningsmann og politiker
- Familie
-
Foreldre: Grosserer Anund Hanssen (1847–1931) og Hilda Theodora Jørgensen (1849–1910).
Gift 1) 7.4.1916 med Elsa Pihl (12.11.1890–28.8.1931), datter av ingeniør William Roberton Pihl (1859–1945; sønn av Oluf Pihl, 1822–1895) og Adèle Elisabeth Holmboe (1869–1917); 2) 14.6.1935 med Else Mølbach-Thellefsen (15.12.1899–7.12.1995), datter av generalkonsul Johan Mølbach-Thellefsen (1863–1948) og Lilla Claudine Birgitte Heiberg (1877–1934).
Svigerfar til Christian Lerche (1917–2008).
Rolf Stranger utenfor Oslo Rådhus sommeren 1972. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Bakgrunn
Etter examen artium ved St. Hanshaugen skole i 1909 ble Stranger cand.jur. i 1914. I det «sivile» liv satt han som disponent i familiefirmaet Hanssen & Bergh A/S fra 1917 til 1962. Han fant også tid til å være formann i Confektionsfabrikantenes Landsforbund i flere perioder. Men politikk, først og fremst kommunalpolitikk, ble hans liv.
Politiker
Stranger stod i bortimot halvparten av 1900-tallet i fremste linje i Oslos offentlige liv. Hans erindringsbok Mitt hjertes Oslo kom 1987. Da var han 96 år gammel og ble intervjuet av Aftenposten, som han stod i jevnlig kontakt med helt til det siste. Festskriftet ble skrevet til hans 70-årsdag 1961, treffende nok av Stranger selv omtalt som «min 700-årsdag». Hovedstadens ordfører kom han til å være bare i seks år, men det var tilstrekkelig til å befeste hans posisjon i folks bevissthet som «ordføreren med stor O».
Før han viet seg helt til kommunalpolitikken, var han stortingsrepresentant for Høyre i årene etter andre verdenskrig. Det var i det kommunalpolitiske liv han blomstret, men han rakk å gjøre en betydelig innsats i nasjonalforsamlingen. Som medlem av finanskomiteen trakk han sammen med Sjur Lindebrække opp det moderne Høyres økonomiske politikk.
Det er med rette blitt fastslått at Rolf Stranger ikke bare styrte, men dominerte Oslo Høyre, som han var leder for i over 30 år. Han kunne virke egenrådig. Det var vanskelig å tenke seg hovedstadens Høyre uten ham som den ledende skikkelse. Ved sin sentrale, for ikke å si altomfattende rolle i det kommunalpolitiske liv, ble han simpelthen Oslo personlig.
Stranger stod midt oppe i byens pulserende liv i mange år etter at hans kommunale plikter var endt. Blant hans senere oppgaver var det å være formann i utvalget for tilsyn med byens utseende. Dette formannsvervet hadde han til han var godt over 80 år. En noe sviktende helse de senere år forhindret ham ikke fra å følge med og gjøre sine synspunkter gjeldende – engasjerende opptatt som han var av sanfunnsspørsmål generelt, og det som skjedde i Oslo spesielt. Sviktende syn de siste årene medførte at radioen og hans datters avislesning ble hans viktigste informasjonskilder.
Kulturengasjement
Stranger fikk tidlig en sterk interesse for film, teater, musikk og annen kunst. Dette resulterte i lange perioder med styreverv innenfor film, teater og opera. Blant annet var han styreformann i Oslo Nye Teater i perioden 1959–1984.
Han opprettet i 1982 et eget fond, Rolf Strangers kulturfond, som finansierer vitenskapelig forskning i Oslos historie og kulturhistorie.
Etter at han pensjonerte seg fra disponentstillingen og noen år senere la ned sine offentlige verv, fortsatte han i flere tiår å spille en rolle på den offentlige arena. Når han ikke var å møte på spaserturer eller på hyppige svømmeturer i byens bad, var han en åndsfrisk debattant, forfatter og forteller til han gikk bort etter et kort sykeleie – nesten 100 år gammel.
Æresbevisninger
Stranger fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1924, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1930 og til kommandør med stjerne i 1965. Han var kommandør av 1. klasse av den spanske ordenen Isabel la Catholica for sivile tjenester (El Merito civile), den belgiske Leopold 2s orden, Dannebrogordenen, den svenske Vasaordenen, Finlands Lejonorden, offiser av den franske Æreslegionen, kommandør av Ungarns fortjenestekors og innehaver av den rumenske Meritul Comercial si Industrial-medalje. Han var æresborger av flere utenlandske byer. Her hjemme ble han tildelt St. Hallvardmedaljen, Aamotstatuetten og Norges Handelsstands Forbunds hederstegn i gull.
En byste av Stranger, utført av Knut Lind, ble avduket i 1970 på Norges Varemesse.
Den østre delen av Rådhusplassen i Oslo fikk i 1998 navnet Rolf Strangers plass.
Utgivelser
- I all fortrolighet, 1972
- Mitt hjertes Oslo. En Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, 1987
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hellberg, Lars: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8, 2004
- Lange-Nielsen, Sissel (red.): Mitt hjertes Oslo. En Kristiania-gutt og Oslo-borger forteller til Arne Christiansen, Philip Houm og Iens Ludvig Høst, 1987
- Nordby, Trond: Storting og regjering 1945-1985, bind 1, 1985
- Oslo Høyre (utgiver): Rolf Stranger. Til 70-årsdagen, 1961
- Wasberg, G.C.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 15, 1966
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.