Noa (bibelsk person)

Noa bygger så et alter og ofrer et takkoffer til Gud, og Gud fryder seg over duften. Gud bestemmer seg derfor for aldri igjen å straffe menneskene på denne måten. Han gir sin velsignelse til Noa og hans sønner, og pålegger dem å bli fruktbare og fylle Jorden. Hele menneskeheten skal derfor nedstamme fra Noas tre sønner, Sem, Ham og Jafet.

Så oppretter Gud en pakt med dem og alle deres etterkommere. Pakten omfatter også alle dyrene og fuglene som hadde vært i arken. Til minne om pakten setter Gud så regnbuen på himmelen. Han lover også at han aldri mer vil sende en slik storflom. Så ramser teksten opp navnene på sønnenes etterkommere og forklarer hvilke folkeslag de ble stamfedre for.

Etter flommen blir det tillatt for menneskene å spise kjøtt, men ikke kjøtt med blod i.

Noa er også den første som planter en vingård og lærer seg å lage vin. Resultatet er at han drikker seg full og kler seg naken i teltet sitt. Kam får se sin far slik og går og forteller det til brødrene sine. De går baklengs inn til faren for å dekke ham til uten å se ham naken. Da Noa våkner av rusen og får høre hva Ham hadde gjort og sett, blir han rasende og sier at som straff skal denne sønnen være slave for sine brødre. Fortellingen står i 1. Mosebok, kapittel 9, vers 20–27.

Jødisk tradisjon kaller de nye påbudene Noa får etter flommen for Noas syv lover. Disse lovene anses å gjelde for alle mennesker på Jorden (1. Mosebok 9,16), i motsetning til den senere Toraen som bare er bindende for jøder. Jødisk fortellertradisjon, aggada og midrash, er rik på tolkninger og utdypninger av Bibelens fortelling om Noa.

• Noas syv lover

Rabbinerne har for eksempel diskutert hvilke handlinger som forårsaket at Gud (JHVH) mente han måtte utrydde en hel generasjon. Også formuleringen om at Noa var «en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige» (1. Mosebok, kapittel 6, vers 9) har fått mange forklaringer. Rabbinerne mente at dette både kan bety at han var hederlig til tross for en korrupt tid, men også at han ville ha vært enda hederligere i en bedre tid.

Også rent praktiske problemer, som hvordan Noa klarte å fôre alle dyrene i arken, samt hvordan de forskjellige dyreartene kom overens med hverandre, har vært gjenstand for spekulasjoner. Noas kone, og forholdet dem imellom, er også et tema i jødiske legender.

Også innenfor kristendommen er Noa en viktig skikkelse og stamfar for hele menneskeheten. Regnbuen, som Gud ifølge fortellingen satte på himmelen for å minne alle kommende slekter om pakten som ble inngått etter den store flommen, er et viktig symbol i kristendommen. Syndfloden er et viktig motiv i nytestamentlige tekster, i folkelige forestillinger og i kunsten.

Ifølge Lukasevangeliet kapittel 3, vers 36 nedstammer Jesus fra Noa i direkte linje gjennom sønnen Sem. Flere tekster i Det nye testamentet omtaler Noa og flommen. Både i Matteusevangeliet og i Lukasevangeliet sammenligner Jesus flommen med de tider da han vil komme tilbake (Matteus 24, 37–41 og Lukas 17,26–27).

Noa regnes som profet i islam, og omtales mange steder i Koranen. Fortellingen om den store flommen står i sure 11, 27–51. Én sure har også fått navn etter Noa (71,1–29).