Niagarafallene

Niagara Falls er av ny dato geologisk sett. Da storisen under den kvartære istiden la seg over Nord-Amerika, rant elvene fra Canada sørover til Mexicogolfen. Foran isranden ble det etter hvert avleiret så mye morene- og elvegrus at selve «bresengen» kom til å ligge lavere enn grusslettene foran. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, dannet det seg derfor store issjøer foran brefronten – begynnelsen til De store sjøer. Innsjøene hadde først avløp mot sør over grusslettene, men under en videre tilbaketrekning av isranden ble det blottlagt lavere passpunkter, slik at sjøene fikk utløp mot øst til Hudsonelva og senere mot nordøst til St. Lawrence-bukta.

Etter hvert som de tunge ismassene smeltet bort, begynte jordskorpen å heve seg slik at det nordlige løpet over Ottawa til St. Lawrence kom til å ligge for høyt og ble erstattet med et sørlig løp gjennom Eriesjøen og over Niagarafallene. Her kaster elven seg ut over en brink i flattliggende lag av kalkstein, skifer og dolomittstein som eroderes raskt bakover.

Niagara Falls er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Nord-Amerika og tiltrekker seg hvert år millioner av besøkende fra hele verden. Fossene har tiltrukket seg turister i mer enn to hundre år, og turismen har en betydelig innvirkning på økonomien i området. Hotellene og restaurantene i nærheten av fossene er godt besøkt hele året, og de lokale butikkene og tjenesteleverandørene nyter godt av de mange besøkende som kommer til området.

Etter avtalen av 1950 mellom Canada og USA skal det i Niagarafallene om dagen i perioden 1. april–31. oktober gå minimum 2837 kubikkmeter per sekund. Resten av året går det gjennom halvparten så mye vann. Den resterende vannføringen deles og brukes til kraftproduksjon med omtrent 2100 kubikkmeter per sekund fordelt likt mellom de to landene.

Canada hadde fra før kraftstasjonen Sir Adam Beck-Niagara 1 og har senere bygd Sir Adam Beck-Niagara 2 med en kapasitet på 1240 megawatt (MW) fordelt på 16 aggregater. Den totale fallhøyden er 89 meter. Videre er det bygd en pumpekraftstasjon med 6 aggregater som hvert krever 40,5 MW som pumpe og yter 35 MW som turbin og generator. Om natten, ved liten belastning, pumpes vannet opp i et basseng 26 meter over pumpekraftstasjonens undervann. Ved stor belastning om dagen kjøres stasjonen som kraftprodusent.

På USAs side er kraftutbyggingen stort sett utført på samme måte. Hovedstasjonen Robert Moses har 13 aggregater med en samlet kapasitet på 2275 MW. Pumpestasjonen Lewiston kan yte 240 MW når den brukes som kraftstasjon. Den utnyttede fallhøyden er 96 meter.

• Horseshoe Falls
• Niagara

• Niagarafallenes geologi

• Berton, Pierre (2009). Niagara: A History of the Falls, State University of New York Press
• Grant, Grant; Ray Jones (2006). Niagara Falls : an intimate portrait, Insiders/Globe Pequot

• McGreevy, Patrick (2009). Imagining Niagara: The Meaning and Making of Niagara Falls, University of Massachusetts