Marmarahavet

Marmarahvet har et areal på 11 350 kvadratkilometer. På nordøststranden ligger Istanbul. Havet har tallrike øyer. Den største øya er Marmara. Med et areal på 117,2 kvadratkilometer er Marmara den nest største øya i Tyrkia. Øya har gitt navn til havet og til bergarten marmor. Det kommer av gresk μάρμαρον, mármaros, og betyr steinblokk, med den senere betydningen hvit skinnende eller flunkende stein. Det finnes store marmorbrudd på øya.

De største elvene munner ut på sørkysten til Marmarahavet og heter Susurluk og Nilufer.

Nesten halve arealet til Marmarahavet består av en undersjøisk renne som er ca 1300 meter dyp. Største dyp er 1385 meter. Renna er en undersjøisk forlengelse av foldesonen som strekker seg over Nord-Anatolia.

Marmarahavet er påvirket av det relativt ferske Svartehavet og det salte Egeerhavet. I overflaten strømmer det vann inn til Marmarahavet fra Svartehavet gjennom Bosporos, og dermed har overflatelaget (de øverste 15 meter) i Marmarahavet en saltholdighet på bare rundt 20 g/kg. I dypet (fra 25 meter og nedover) strømmer det vann fra Egeerhavet inn gjennom Dardanellene, og det gir en saltholdighet på 38 g/kg i dypere lag i Marmarahavet. Lagdelingen er sterk, og det er lite vertikal utskifting. Overflatesirkulasjonen går med klokka, og er drevet av overflatestømmen gjennom Bosporos. Når snøsmeltingen om våren gir høy vannføring i elvene som munner ut i Svartehavet, blir strømmen gjennom Bosporos sterk, og dermed sirkulerer det sterkere i Marmarahavet.

Ved å regne ut volumet av vannmassene i Marmarahavet og måle gjennomstrømmingene i stredene kan en regne ut tida det tar å skifte ut vannet. For overflatelaget tar det fire til fem måneder, mens det tar seks til sju år for vannmassene i dypet. Marmarahavet er svært belastet av forurensing fra den store befolkningen og alle industristedene langs kysten. Dessuten tar dette lille havet imot mye av det som havner i Svartehavet.

• Tyrkias geografi
• Egeerhavet
• Svartehavet
• Marmara