Kursk er en by i Russland. Byen er administrasjonssenter i Kursk fylke, og ligger rundt 450 kilometer sør-sørvest for Moskva. Kursk har rundt 435 000 innbyggere, men med områdene rundt (agglomerasjonen) er folketallet 654 000 (2020).
Kursk (by i Russland)
Sergevo-Kazanskij-katedralen er fra 1750.
Byen Kursk ligger i Kursk oblast (fylke) i Russland. Bildet viser kart over Russland med Kursk oblast markert i rødt.
Næringsliv og kultur
Kursk er en viktig industriby med mangesidig verkstedindustri, kjemisk industri og produksjon av næringsmidler. Kursk kjernekraftverk er et stort kjernekraftverk som er i drift fra 1979. Kursk ligger i jernmalmfeltet «Kursk magnetiske anomali», og jernmalm brytes flere steder nær byen.
Kursk har flere høyskoler. Sergevo-Kazanskij-katedralen fra 1750 er en av de få gjenværende historiske bygningene.
Ikonet Gudefødersken fra Kursk har stor betydning for russisk-ortodokst troende. Ikonet skal ha blitt funnet i 1295 i en skog utenfor Kursk, som nylig hadde blitt brent ned av tatarene. På funnstedet ble det grunnlagt et kloster. De troende mener at ikonet er mirakelvirkende, det vil si at når man tilber ikonet kan det føre til mirakler som helbredelse fra sykdom, beskyttelse mot brann eller seier i krig. Ikonet ble beslaglagt av de hvite styrkene i 1920 og brakt til utlandet. Der ble den etter hvert tatt hånd om av den Den russisk-ortodokse utenlandskirke i USA. Siden 2009 har ikonet flere ganger vært utlånt til framvisning i Russland.
Samferdsel
Kollektivtrafikken i byen består av bybusser (én av linjene har el-buser), trolleybusser, én trikkelinje og marsjrutka’er. Kursk by er tradisjonelt et viktig jernbaneknutepunkt og har flyplass.
Historie
Sovjetiske soldater under slaget ved Kursk 12. juli 1943.
Kursk er første gang nevnt (i en hagiografisk kilde) i 1032 og var en sørlig utpost av Kievriket. Byen ble ødelagt av mongolene i 1238. I 1350-årene ble Kursk erobret Algirdas og ble del av Det litauiske storfyrstedømmet. Det var samtidig ofte utsatt for raid fra krimtatarene. Etter en av de mange moskovittisk-litauiske krigene på 1400- og 1500-tallet, tilfalt Kursk i 1508 Moskvariket. I 1586 ble det bygget en ny festning som vern mot krimtatarene.
Kursk fikk byrettigheter i 1779. I 1797 ble det nye guvernementet («fylket») Kursk opprettet. På 1860-tallet ble byen et knutepunkt i det nyetablerte jernbanenettet, noe som førte til en kraftig industrialisering.
Under borgerkrigen og intervensjonskrigene i årene umiddelbart etter Den russiske revolusjon i 1917, sloss Den røde hær mot anti-revolusjonære, «hvite», styrker og utenlandske intervensjonssstyrker.
Under andre verdenskrig ble Kursk utsatt for store ødeleggelser i forbindelse med slaget ved Kursk 5.–12. juli 1943. Dette var et av andre verdenskrigs viktigste slag. Her ble tyskernes siste store offensive operasjon stanset, og nederlaget ble avgjørende for krigens utvikling. Slaget, der det deltok rundt 1500 stridsvogner på hver side, regnes som historiens største panserslag.
Byen var okkupert av den tyske Wehrmacht fra 4. november 1941 til 8. februar 1943.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.