Maleri av Gustav 2 Adolf fra 1624.
Gustav 2. Adolf var svensk konge i perioden 1611–1632. Han regnes som en av de mest framtredende svenske konger gjennom tidene og er ansett for å ha lagt grunnlaget for Sveriges tid som stormakt og imperium i Europa.
Gustav Adolf var en dyktig militær leder, og under hans styre ble den svenske hæren ledende innenfor militærdoktrine og revolusjonerte på mange plan 1600-tallets krigføring.
Han var sønn av Karl 9. og Kristina av Holstein-Gottorp.
Gustav Adolf fikk en grundig utdannelse, og bare 16 år gammel overtok han riksstyret under krigen med Danmark, Russland og Polen.
Først og fremst var Gustav Adolf en dyktig feltherre. Han betraktet Polen som hovedfienden, og sluttet i 1613 fred med Danmark i Kalmarkrigen (freden i Knäred). Han satte deretter alle krefter inn mot Russland, og ved freden i Stolbova i 1617 oppnådde han en strategisk fordelaktig grense mot Russland ved å få kontroll over Kexholm län og Ingermanland.
Slaget ved Breitenfeld 17. september 1631. Samtidig kobberstikk. I dette slaget beseiret svenskene under Gustav Adolf den katolske ligas hær under Johann von Tilly.
Gustav 2. Adolf trådte så inn i trettiårskrigen på protestantenes side. Tidligere har det vært lagt vekt på religiøse motiver for deltakelse i krigen, men det var vel så mye økonomiske, politiske og dynastiske årsaker til krigseventyret. I 1621 inntok Gustav Adolf Riga, og i slaget ved Wallhof i 1626 beseiret den nyorganiserte svenske hæren det tidligere så overlegne polske rytteriet. Fra 1626 behersket han områdene rundt Wisła og kunne ved hjelp av de store tollinntekter derfra finansiere de prøyssiske felttogene i perioden 1626–1629, da våpenhvile ble inngått i Altmark.
Etter at Danmark tapte sitt tyske felttog og Albrecht von Wallenstein besatte store deler av Nord-Tyskland, besluttet Gustav å gripe inn i kampen mellom de protestantiske og katolske fyrstene i Det tysk-romerske riket. I 1630 sendte han svenske tropper til Pommern. I slaget ved Breitenfeld i 1631 beseiret han de keiserlige styrkene under ledelse av Johann von Tilly, inntok deretter Würzburg, Frankfurt og Mainz, og senere også München.
I begynnelsen av 1632 hadde Gustav Adolf en maktposisjon som ingen annen svensk konge har hatt. Han hadde nå planer om å slå sammen alle protestantiske stater i Tyskland til et permanent forbund ledet av Sverige. De keiserlige troppene under Wallenstein klarte imidlertid å samle seg til motangrep. I slaget ved Lützen 6. november 1632 seiret svenskene, men kongen falt da han ledet et motangrep av Smålands ryttere. De svenske troppene, under fremragende feltherrer som Johan Banér og Lennart Torstensson, fortsatte i de følgende årene den svenske seiersmarsjen i Tyskland, og freden i Westfalen i 1648 befestet at Sverige var blitt en stormakt i Europa.
Gustav 2. Adolf utviklet banebrytende militære organiseringer, systemer og taktikker, som la grunnlaget for utviklingen av europeisk krigføring.
Han utnyttet musketten fullt ut ved å bruke linjeformasjoner, hvor fremste rekke avfyrer første salve for så å bli avløst av at en ny rekke trer fram og skyter andre salve. Muskett-soldatene var beskyttet av en tett rekke infanterister med piker (spydliknende våpen). Kavaleriet var i hans tid noe faset ut grunnet dets ineffektivitet mot pikene. Gustav Adolf utrustet sine kavalerister med både pistol og sverd, slik at de kunne fortsette et angrep selv etter å ha avfyrt skudd, og brukte dette hyppig for å utnytte svake ledd i fiendens linjer. Han delte også opp bataljonene i grupper på færre menn for å skape bedre mobilitet. Ofte ble en stor del av armeen stilt opp bak frontlinjen for så å raskt bli flyttet til et punkt hvor fienden angrep.
Svenskekongen beviste at lettere, men mobilt artilleri var vesentlig for å få et overtak over fienden, noe som ble kopiert av hans motstandere siden. Viktigheten av nyskapningen ble bevist i slaget ved Breitenfeld (1631), hvor kongen ledet svenskene til seier etter å ha manøvrert kanonene.
Gustav Adolf var fryktet for sin nådeløse krigføring og personlige deltakelse på slagmarken, noe som også gav han kallenavnet Løven fra Norden (svensk: Lejonet från Norden). I 1633 ble han av den Svenske Riksdagen erklært Gustav Adolf den Store.
I tillegg til posisjonen i hjemlandet har Gustav Adolf også vært sett på som en helt i den protestantiske del av Tyskland og tilsvarende som en tyrann blant enkelte katolikker.
Gustav Adolf regnes som en av de mest framtredende svenske konger gjennom tidene, både som grunnlegger av et svensk stormaktsvelde, men også ved sin medvirkning, kanskje i sterkere grad enn noen andre, til det svenske samfunnets indre konsolidering. Ved et privilegiebrev av 1617 lykkes han med å få adelen til å bli en lojal støtte for kongemakten. Adelens leder, Axel Oxenstierna, var som rikskansler rikets fremste embetsmann og en viktig støtte for kongen både innen- og utenrikspolitisk.
Innenfor sentralforvaltningen ble det under Gustav Adolf dannet rikskollegier, begynnelsen til et moderne embetsverk. Rettsvesenet ble utbygd fra 1614 med opprettelsen av Svea hovrätt. I næringspolitikken hersket merkantilistiske prinsipper som førte til at handelskompanier ble stiftet og bergverksdriften oppmuntret. I alt 14 nye byer ble grunnlagt, blant disse var Göteborg. Gjennom omlegging av skattesystemet til indirekte skatter og toll som ble betalt i penger, ble statens finanser styrket. De første gymnaser ble opprettet i Gustav Adolfs regjeringstid, og universitetet i Uppsala ble utbygd.
Gustav hadde et kjærlighetsforhold til grevinne Ebba Brahe, men hans mor var motstander av at han giftet seg inn i den svenske adelen. Han giftet seg med Maria Eleonora av Brandenburg i 1620, og sammen fikk de datteren Kristina, som ble dronning etter ham.
Gustav Adolf ble gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.