El Salvadors politiske system

Forfatningen slår fast at suvereniteten hviler i folket, og at de politiske partiene er den eneste kanal for å uttrykke folkets vilje. Mens El Salvador fram til borgerkrigen i årene 1979–1991 var preget av stadige kupp og omfattende militær intervensjon i politikken, ble landets politikk etter fredsslutningen vært dominert av to store, fasttømrede partier med røtter i konfliktens parter. ARENA representerte høyresiden og ble dannet av til dels ekstreme høyregrupper. FMLN representerte venstresiden, inkludert den væpnede, og ble til som en legalisering (gjennom fredsavtalene) av en allianse av revolusjonære og mer moderate krefter.

ARENA vant alle presidentvalgene i perioden 1994–2009, FMLN vant alle mellom 2009 og 2019. I 2019 og 2024 vant president Nayib Bukeles parti Nuevas Ideas (NI, nye ideer). Før NI vant i parlaments- og lokalvalgene i 2021 hadde aldri noe parti hatt flertall alene i nasjonalforsamlingen. Valgvinnerne måtte søke støtte hos et av de gamle partiene fra før borgerkrigen (det kristendemokratiske PDC eller det konservative PCN) eller hos nyere partier dannet av avskallinger fra de to store. Lojaliteten til partiledelsen var viktigere enn å finne omforente løsninger. Resultatet var politisk stagnasjon inntil Nayib Bukele slo ut begge de to store samtidig i presidentvalget i 2019.

Det faktiske topartisystemet som borgerkrigen endte med, reflekterer ikke bare at striden sto mellom to godt organiserte parter med bred oppslutning, men også hvordan partiene i El Salvador, liksom i regionen for øvrig, i stor grad fungerer som valgmaskiner for sterke, karismatiske ledere i spissen for velgerflokker som oppfatter seg selv som følgesvenner eller klienter. Små partier får ingen appell før de fremstår som sannsynlige vinnere. Presidentkandidater må fremstå som allmektige problemløsere.

Administrativt er El Salvador inndelt i 14 provinser (departamentos), og fra og med 2021 i 44 kommuner (municipios). Presidenten utpeker guvernører til å styre provinsene. Kommunene velger hvert sjette år (før 2025 hvert tredje år) en ordfører og et antall rådspersoner ut fra kommunens folketall. For administrative formål er de 44 kommunene delt i 262 distrikter (distritos) ledet av en direktør utnevnt av ordføreren. Distriktene tilsvarer de 262 gamle kommunene. Kommunene har ikke selvstendig skattleggingsrett. Budsjettene tildeles ut fra en sekkepost på nasjonalbudsjettet slik at regjeringen (presidenten) har stor makt også i lokalpolitikken.

Grunnloven slår fast at domstolene omfatter en Høyesterett (Corte Suprema de Justicia) med et eget kammer som avgjør konstitusjonelle spørsmål (Sala de lo Constitucional). I tillegg kan Høyesterett opprette egne kamre for særskilte rettsområder som sivilrett, strafferett og offentlig administrasjon.

Under Høyesterett finnes 201 førsteinstansretter, 322 fredsdomstoler (for forseelser og tvistemål) og 26 appelldomstoler. Høyesteretts 15 magistrater utnevnes av nasjonalforsamlingen med to tredels flertall og for ni år av gangen slik at fem nye velges hvert tredje år. Høyesteretts leder er også leder av konstitusjonsdomstolen.

I og med at dommerne utnevnes av nasjonalforsamlingen har domstolene tradisjonelt vært sårbare for politisk påvirkning, og det var et krav i fredsavtalen fra 1992 at hele Høyesterett skulle skiftes ut. Dette skjedde imidlertid først i 1994 etter at regjeringen hadde gitt amnesti til de krigførende parter. Med hjemmel i fredsavtalene ble det dog opprettet et eget domstolsråd (Consejo Nacional de la Judicatura) som et uavhengig kontrollorgan for å sile kandidatene til dommervervene og overvåke deres embetsutøvelse.

I mars 2021, rett etter at president Nayib Bukeles parti vant to tredeler av setene i nasjonalforsamlingen, ba det samme flertallet magistratene i konstitusjonsdomstolen (samt riksadvokaten) om å fratre sine verv øyeblikkelig. Man viste til at deres avgjørelser var «arbitrære». I realiteten handlet dette om at Høyesterett nektet å endre grunnlovens sperrer mot gjenvalg av presidenten. Dagen etter vedtaket kunne nyoppnevnte magistrater og riksadvokaten ta plass på sine respektive kontorer under beskyttelse av politieskorte.

I september 2023 avgjorde den nykomponerte konstitusjonsdomstolen at tidligere presidenter kan stille til valg så lenge periodene ikke overlapper. I oktober 2023 søkte president Bukele om seks måneders permisjon, innsatte sin sekretær som interimpresident, og innledet en ny periode som president i juni 2024. På initiativ fra Bukele vedtok Nasjonalforsamlingen 31. juli 2025, uten debatt, med 57 av 60 stemmer, endringer som tillater et ubegrenset antall gjenvalg.

• El Salvadors nasjonalsang
• Mynt, mål og vekt i El Salvador
• El Salvadors forsvar