Den andre britisk rhinarmé ble etablert i 1945 og besto til 2020, men da med annet navn og en annen funksjon enn ved opprettelsen. Etter andre verdenskrig ble BAOR gjenopprettet i august 1945 for å delta i den allierte okkupasjonen av Tyskland. BAOR hadde ansvar for administrasjon og forsvar av den britisk-kontrollerte sonen. Da Norge stilte en brigade, (Tysklandsbrigaden) til den allierte okkupasjonen, ble den satt inn i den britiske sonen og underlagt BAOR. Den reetablerte armeen hadde da utspring i den britiske 21. armégruppe, som deltok under landsettingen i Normandie i 1944, hvoretter britiske styrker besatte den nordlige delen av Tyskland. Dette ble etter den tyske kapitulasjonen Storbritannias ansvarsområde i det okkuperte Tyskland. Opprinnelig styrke i 1945 var på om lag 80 000 soldater fordelt på tre korps pluss styrker utplassert i Berlin.
Fra å ha blitt satt inn som en okkupasjonsstyrke ble rollen til de britiske styrkene i Tyskland gradvis endret under den kalde krigen, fra rundt 1950. Styrken ble innrettet mot forsvar av Vest-Tyskland etter opprettelsen av NATO i 1949, som følge av frykten for en sovjetisk invasjon vestover. Fra 1952 ble øverstkommanderende for BAOR derfor også sjef for NATOs Northern Army Group (NORTHAG). Styrken ble i denne perioden utrustet med taktiske kjernefysiske våpen.
Okkupasjonen var formelt over i 1955, og Forbundsrepublikken Tyskland ble samme år medlem av NATO. Allierte styrker ble fortsatt stående i landet, som del av NATOs forsvar av Tyskland og Europa. I 1957 BAOR styrken besluttet redusert til 64 000, fordelt på tre divisjoner. Ennå ved inngangen til 1990-tallet var rhinarmeen den langt største britiske styrke utenfor Storbritannia, med rundt 50 000 soldater. I 1994, etter den kalde krigens slutt, ble British Army of the Rhine omdannet til British Forces Germany (BFG), på rundt 25 000 soldater. Etter 2010 ble de britiske styrkene i Tyskland redusert, og den siste britiske basen der ble overlevert tyske myndigheter, ved Bundeswehr, i 2020.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.