B (bokstav)

B er den andre bokstaven i det latinske alfabetet. Det er også andre bokstav i det greske alfabetet (Β), som det latinske stammer fra.

B er en leppelyd. Dens semittiske navn betyr 'hus' (hebraisk beth, jamfør Betlehem, 'brødhus'). I den opprinnelige billedskriften har tegnet vært et riss av et hus.

Grekerne omdannet navnet til betâ. Etruskerne og etter dem romerne, kalte bokstaven be. I flere språk (for eksempel spansk) kan bokstaven betegne enten en stemt bilabial plosiv [b] eller en stemt bilabial frikativ [β] (en mellomting mellom norsk b og v).

I klassisk gresk ble beta (Β) uttalt som plosiv [b], men etter hvert skiftet uttalen til frikativ ([β] og så [v]). Den greske bokstaven beta er opphavet til begge de kyrilliske bokstavene be (Б, б) og ve (В, в). Den greske uttalen av Β var [v] da det kyrilliske alfabetet, som i alt vesentlig bygger på det greske alfabet, ble utviklet. Derfor fikk kyrillisk В lydverdien [v], og det nye tegnet Б ble oppfunnet for lyden [b].

I den eldre runerekken er runen for B det 18. tegnet (2. rune i 1. ætt), i den yngre det 13. Formen på tegnet er ᛒ (norrønt navn: bjarkan 'bjørk').

Den greske bokstaven beta har sammen med den foregående alfa gitt alfabetet navn.