Adriaterhavet

Adriaterhavet strekker seg i nordvestlig retning i en lengde av 800 kilometer og har et areal på 131 500 km². Det deles i to bassenger av en undersjøisk rygg som løper ut fra Garganohalvøya i Italia og fortsetter i den kroatiske øygruppen Palagruža. Det sørligste bassenget er dypest, mer enn 1200 meter, mens det nordligste ikke når større dyp enn 300 meter.

Langs den italienske siden er kysten flat og rett, mens østkysten er bratt og sterkt innskåret med mange langsgående øyer og sund. Her finnes flere gode havner: Trieste, Rijeka, Zadar, Split, Dubrovnik og Kotor. På den italienske siden er det gode, naturlige havner som Ancona, Barletta, Bari og Brindisi. I nord har særlig elvene Po og Adige bygd ut kysten, slik at denne bare i historisk tid er blitt flyttet utover mange kilometer. Både Adria og Ravenna, som før var viktige havnebyer, ligger nå inne i landet.

Tidevannsforskjellen er svak. Saltholdigheten er 38–39 promille bortsett fra lengst i nord, hvor de største elvene munner ut. Vindforholdene er vekslende, og den mest fryktede vinden er boraen, som om vinteren blåser som en kald fallvind fra nordøst. Langs østkysten forekommer naturfenomenet meteotsunami.

Gjennom historien er området omkring Adriaterhavet rammet av kraftige jordskjelv, siden Adriaterhavets mikroplate er en ustabil tektonisk jordskorpeplate. I september 2019 rammet et jordskjelv med styrke 5,6 byen Durrës i Albania.

• hav
• Balkan
• Italias geografi