Østersjøen

Østersjøen har åpninger mot Kattegat i Storebælt mellom Korsør og Nyborg og i Øresund mellom København og Malmø. Det er også en trang forbindelse gjennom Lillebælt.

Østersjøens areal er om lag 400 000 kvadratkilometer. Den er 1500 kilometer lang og på det bredeste 680 kilometer. Ved de danske sundene og videre gjennom Kattegat er Østersjøen forbundet med Nordsjøen via Skagerrak. Fra sundene går Østersjøen først i østlig, senere i nordlig retning. Nær 60°N deler den seg i to: Finskebukta mot øst og Bottenhavet med fortsettelse i Bottenviken mot nord, begrenset av Åland. Andre bukter er Rigabukta, begrenset av Saaremaa og Hiiumaa, og buktene og haffene i sør. De viktigste elvene som munner ut i Østersjøen, er fra Sverige rekken fra Torne älv til Dalälven og avløpene fra Mälaren og Vättern, fra Russland Neva, fra Latvia Daugava, fra Polen og Tyskland Wisła og Oder. Østersjøens største dyp, Landsortdjupet mellom Gotska Sandön og Sveriges kyst, når ned i 459 meter. Det midlere dypet er imidlertid bare 55 meter.

Det er mange øyer i Østersjøen: de danske øyene og de svenske og finske skjærgårdene, dessuten Bornholm, Gotland, Öland, Åland, Rügen, Usedom, Wollin, Saaremaa og Hiiumaa.

Østersjøens spesielle topografi er resultat av landheving og havnivåstigning etter siste istid.

Fordampingen er liten og tilførselen av ferskvann er stor, noe som gjør vannet saltfattig; saltholdigheten er ikke over 15 promille, i øst og nord ned til 3–4 promille. Østersjøen er Jordens største brakkvannshav. Gjennom Øresund og Bæltene renner Østersjøvannet ut som overflatestrømmer, mens saltere vann fra Kattegat danner motsatt rettede bunnstrømmer. De mange og grunne tersklene hindrer stor utskifting. I gjennomsnitt renner det dobbelt så mye vann ut som inn. Under visse vindforhold kan strømmene i de danske sundene være ensrettet, og da kan Østersjøen motta store ladninger med salt og næringsrikt vann. Dette skjedde for eksempel vinteren 2014–2015.

En stor del av Bottenviken og områder lenger sør islegges temmelig regelmessig hvert år.

Tidevannsbevegelsen er ubetydelig. Men tidevannsstrømmene i de danske sundene bidrar vesentlig til utskifting av vannmassene.

Den norske kyststrømmen kommer fra Østersjøen med ferskere vannmasser og tidvis høye konsentrasjoner av næringssalter.

• hav
• Østersjøens utvikling

• Ehrensvärd, Ulla m.fl. (1995): Mare Balticum: 2000 år av Östersjöns historia, Helsingfors: Förlagsaktiebolaget Otava
• Gerner, Kristian m.fl. (2002): Nordens medelhav: Östersjöområdet som historia, myt och projekt, Stockholm: Natur & Kultur
• Kirby, D.G. (1994): Östersjöländernas historia 1492–1772, Stockholm: Bokförlaget Atlantis
• Kirby, D.G. (1996): Östersjöländernas historia 1772–1993, Stockholm: Bokförlaget Atlantis
• Klinge, Matti (1995): Östersjövärlden, Stockholm: Bokförlaget Atlantis