Norskehavet

Det meste av Norskehavet er over 1000 meter dypt. På det dypeste er det nesten 4000 meter. Mellom Færøyene og Island er havet bare rundt 500 meter dypt.

Utenfor kysten av Norge ligger en bred kant av havbunnen som skrår bratt ned mot det dype havet. Dette kalles kontinentalsokkelen. Her finnes det bergarter som ble laget for millioner av år siden. De kalles sedimentære bergarter, og i disse områdene finnes det mye olje og gass. Kontinentalsokkelen er ekstra bred utenfor Nordland.

I de dype lagene av Norskehavet er vannet kaldt. Temperaturen kan være helt ned til −1 grad.

Høyere oppe i vannet fører Atlanterhavsstrømmen med seg varmere vann. Her er vannet 8–12 grader om sommeren og 2–7 grader om vinteren. Denne havstrømmen gjør at Norskehavet helt opp til Svalbard er fritt for is. I vest er havet kaldere fordi det er påvirket av den kalde Østgrønlandsstrømmen som kommer fra Polhavet.

Langs kystene i Norskehavet er det viktige områder for fiske. Dette gjelder både langs Norge og ved Island, Færøyene og Shetland. Disse områdene kalles fiskebanker, og her finnes det mange fiskearter.

Det fiskes blant annet med trål og line her. Flere arter gyter i Norskehavet. Noen av dem er torsk, sild og sei. For å passe på at det ikke overfiskes, har myndighetene satt grenser for hvor mye man kan fange av hver art. Dette kalles fiskekvoter.

På kontinentalsokkelen har Norge flere oljeplattformer. Norskehavet er ett av tre havområder hvor Norge henter opp olje og gass. Området er dobbelt så stort som Nordsjøen, og havbunnen inneholder mye gass. Likevel blir det hentet mindre olje og gass her enn i Nordsjøen.

Noen områder i Norskehavet er vernet for å ta vare på naturen og fiskene.

Før het området Nordhavet. Etter å ha vært på en ekspedisjon fra 1876 til 1878 i Nordhavet foreslo Henrik Mohn å kalle det for Norskehavet i stedet.

• Barentshavet
• Atlanterhavet
• Nordsjøen
• overfiske
• olje